dc.contributor.advisor | Lie, Tove Grete | |
dc.contributor.author | Blix, Sigmund | |
dc.date.accessioned | 2023-07-21T17:21:24Z | |
dc.date.available | 2023-07-21T17:21:24Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:147067678:39520593 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3080877 | |
dc.description.abstract | Denne studien er en innholdsanalyse av elevtekster som er skrevet av elever på 10.
trinn. Temaet for denne studien er elever sitt forhold til klimautfordringer og deres
forståelse av hvordan de kan være med på å påvirke klimaet. Dette har blitt forsket på
gjennom problemstillingen: “Hvilke refleksjoner har 10. trinns elever om
klimautfordringene, og hvordan opplever de sin egen mulighet til å handle?”.
Klimautfordringer har blitt et mer sentralt tema i fagfornyelsen. Informantene som har
blitt brukt i denne studien er de første til å gjennomføre hele ungdomsskolen med den
nye læreplanen, bedre kjent som LK20. Elevenes tekster viser at det er stor spredning
mellom elevenes forståelse. Flere elever viser gode kunnskaper om klimaet, samtidig
som andre elever har en svak forståelse av hva klimautfordringene innebærer. Et sentralt
funn er at de elevene som har hatt en sterk forståelse av klimaet, har tendert til å ha en
høyere motivasjon for å redusere sitt klimaavtrykk. Resultatene i denne forskningen
viser at flere av elevene ikke oppnår de målene Kunnskapsdepartementet (2017) og
LK20 har satt for utdanningen. Dette viser at selv om den nye læreplanen har hatt et
større fokus på klimaet, er det fortsatt en lang vei å gå. Likevel viser det seg i denne
studien at det er de elevene som har mye kunnskap om klimaet som har best
forutsetning til å gjøre endringer som fører til et lavere klimautslipp. Studien tyder derfor
på at kunnskapen elevene tilegner seg er viktig for å nå klimamålene. Et annet funn er
at flere elever trekker frem store globale utfordringer fremfor de lokale. I tillegg viser
elevene et negativt syn på fremtiden og er bekymret for hva klimautfordringene kan føre
til. Datamaterialet kan tyde på at disse tankene har kommet fra mye gjentakende
undervisning, og er noe som kan ha ført til en svakere motivasjon til å delta i
klimakampen. Her har praktiske arbeidsmetoder vist seg å gi en god effekt på elever sin
motivasjon og kunnskap innenfor klimaet. | |
dc.description.abstract | This study is a content analysis of student texts written by students in the 10th grade.
The topic of this study is students' relationship with climate challenges and their
understanding of how they can help influence the climate. This has been researched
through the question: "What reflections do 10th grade students have about the climate
challenges, and how do they experience their own opportunity to act?".
Climate challenges have become a more important topic in the new corriculum. The
informants who have been used in this study are the first to complete the entire
secondary school with the new curriculum, better known as LK20. The students' texts
show that there is a large spread between the students' understanding. Several students
show good knowledge of the climate, while other students have a weak understanding of
what the climate challenges entail. A key finding is that the pupils who have had a strong
understanding of the climate have tended to have a higher motivation to reduce their
climate footprint. The results of this research show that several of the students do not
achieve the goals the Ministry of Education (2017) and LK20 have set for the education.
This shows that even though the new curriculum has had a greater focus on the climate,
there is still a long way to go. Nevertheless, this study shows that it is the students who
have a lot of knowledge about the climate who are best placed to make changes that
lead to lower climate emissions. The study therefore suggests that the knowledge the
students acquire is important for reaching the climate goals. Another finding is that more
students highlight major global challenges rather than local ones. In addition, the
students show a negative view of the future and are worried about what the climate
challenges may lead to. The data suggests that these thoughts have come from a lot of
repeated teaching, and is something may have led to a weaker motivation to participate
in the climate fight. Here, practical working methods have been shown to have a good
effect on students' motivation and knowledge aboute the climate changes. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Klimaundervisning i skolen | |
dc.type | Master thesis | |