Bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningen på videregående skole - En intervjustudie av fem læreres forståelse for og erfaringer med utforskende arbeidsmåter

Abstract

Denne studien ser på biologilæreres forståelse og erfaringer med utforskende arbeidsmåter i undervisningen på videregående skole. Målet er å bidra med å gi et innblikk i lærernes mulighetsrom innenfor bruk av slike arbeidsmåter i undervisningen. Problemstillingen som utforskes i denne studien er: Hvordan kan biologilæreres forståelse av utforskende arbeidsmåter påvirke deres opplevde mulighetsrom for å ta i bruk denne typen arbeidsmåter i biologiundervisningen på videregående skole? Formålet med forskningen er å skape et bilde av hvilke muligheter man har ved bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningen på videregående skole, gjennom å bidra med kunnskap om hva utforskning kan være og hvordan man selv kan legge til rette for det.

Bakgrunnen for studien baserte seg på utforskende arbeidsmåter og utforsking som en framtredende del av fagfornyelsen (LK20). Både ved at det skal tas i bruk i undervisningen for å fremme elevmedvirkning og lærelyst, og for å vurdere kompetanser som elevene opparbeider seg ved å jobbe med utforskende arbeidsmåter. Selv om det er enighet fra politisk og didaktisk hold at det er ønskelig at slike arbeidsmåter skal tas i bruk i undervisningen, er det fortsatt ikke en etablert praksis i mange norske klasserom (Haug & Mork, 2021). En grunn som trekkes frem er at det fortsatt er mange lærere som er usikre på hva utforskende arbeidsmåter er og hvordan man kan legge til rette for elevenes utforskende arbeid i undervisningen.

For å svare på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i fem semistrukturerte intervjuer med biologilærere som jobber på videregående skole. Datamaterialet, som består av transkripsjonen av de fem intervjuene, ble analysert gjennom bruk av refleksiv tematisk analyse. Analysen resulterte i fire hovedtemaer; Lærernes forståelse av utforskende arbeidsmåter, lærernes interne forutsetninger, lærernes eksterne betingelser, og elevenes forutsetninger og mangfold.

Studiens funn tyder på at lærernes forståelse av utforskende arbeidsmåter har betydning for deres mulighetsrom. Lærere som har en forståelse av utforskende arbeidsmåter både som noe som oppstår spontant i undervisningen til at det må detaljplanlegges vil ha et stort opplevd mulighetsrom. Lærere som har en forståelse av at elevene skal forske innebærer gjerne at det kan være tidkrevende å planlegge og gjennomføre, som kan begrense mulighetsrommet ved at det tar for mye tid. Forståelsen om at elevene må ha noen forutsetninger for at utforskende arbeidsmåte kan fungere vil kunne begrense lærernes mulighetsrom.

This study examines biology teachers’ understanding and experiences with inquiry-based teaching in secondary education. The goal is to provide insight into teachers’ possibilities for using inquiry-based methods in their teaching. The research question explored in this study is: How can biology teachers’ understanding of inquiry-based teaching influence their perceived possibilities for implementing these methods in secondary school biology education? The purpose of the research is to paint a picture of the possibilities of using exploratory teaching methods in secondary school biology education by contributing knowledge about what exploration can entail and how teachers can facilitate it.

The background of the study is based on inquiry-based teaching being a prominent part of the curriculum renewal (LK20). It is intended to be used in teaching to promote student participation and enthusiasm for learning, as well as to assess the competencies students acquire through inquiry-based learning. Despite the agreement from both political and didactic perspectives that such methods should be used in teaching, it is still not an established practice in many Norwegian classrooms (Haug & Mork, 2021). One reason cited is that many teachers are still uncertain about what inquiry-based teaching are and how to facilitate students' inquiry in their teaching.

I chose to conduct a qualitative study based on five semi-structured interviews with biology teachers working in secondary schools. The data, consisting of the transcriptions of the five interviews, was analyzed using reflexive thematic analysis. The analysis resulted in four main themes: Teachers’ understanding of inquiry-based teaching, teachers' internal prerequisites, teachers' external conditions, and students' prerequisites and diversity.

The findings of the study suggest that teachers' understanding of inquiry-based teaching has an impact on their possibilities. Teachers who understand inquiry-based teaching as something that spontaneously arises during instruction as well as something that needs to be planned will perceive a wider range of possibilities. Teachers who understand it as research can often look at it as time-consuming to plan and implement, which can limit the range of possibilities by taking up too much time. The understanding that students need certain prerequisites for inquiry-based teaching to be effective can also restrict teachers' possibilities