Bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningen på videregående skole - En intervjustudie av fem læreres forståelse for og erfaringer med utforskende arbeidsmåter
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3900]
Abstract
Denne studien ser på biologilæreres forståelse og erfaringer med utforskende arbeidsmåter iundervisningen på videregående skole. Målet er å bidra med å gi et innblikk i lærernesmulighetsrom innenfor bruk av slike arbeidsmåter i undervisningen. Problemstillingen somutforskes i denne studien er: Hvordan kan biologilæreres forståelse av utforskendearbeidsmåter påvirke deres opplevde mulighetsrom for å ta i bruk denne typen arbeidsmåter ibiologiundervisningen på videregående skole? Formålet med forskningen er å skape et bildeav hvilke muligheter man har ved bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningenpå videregående skole, gjennom å bidra med kunnskap om hva utforskning kan være oghvordan man selv kan legge til rette for det.
Bakgrunnen for studien baserte seg på utforskende arbeidsmåter og utforsking som enframtredende del av fagfornyelsen (LK20). Både ved at det skal tas i bruk i undervisningenfor å fremme elevmedvirkning og lærelyst, og for å vurdere kompetanser som eleveneopparbeider seg ved å jobbe med utforskende arbeidsmåter. Selv om det er enighet fra politiskog didaktisk hold at det er ønskelig at slike arbeidsmåter skal tas i bruk i undervisningen, erdet fortsatt ikke en etablert praksis i mange norske klasserom (Haug & Mork, 2021). En grunnsom trekkes frem er at det fortsatt er mange lærere som er usikre på hva utforskendearbeidsmåter er og hvordan man kan legge til rette for elevenes utforskende arbeid iundervisningen.
For å svare på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ studie som tarutgangspunkt i fem semistrukturerte intervjuer med biologilærere som jobber på videregåendeskole. Datamaterialet, som består av transkripsjonen av de fem intervjuene, ble analysertgjennom bruk av refleksiv tematisk analyse. Analysen resulterte i fire hovedtemaer; Lærernesforståelse av utforskende arbeidsmåter, lærernes interne forutsetninger, lærernes eksternebetingelser, og elevenes forutsetninger og mangfold.
Studiens funn tyder på at lærernes forståelse av utforskende arbeidsmåter har betydning forderes mulighetsrom. Lærere som har en forståelse av utforskende arbeidsmåter både som noesom oppstår spontant i undervisningen til at det må detaljplanlegges vil ha et stort opplevdmulighetsrom. Lærere som har en forståelse av at elevene skal forske innebærer gjerne at detkan være tidkrevende å planlegge og gjennomføre, som kan begrense mulighetsrommet ved atdet tar for mye tid. Forståelsen om at elevene må ha noen forutsetninger for at utforskendearbeidsmåte kan fungere vil kunne begrense lærernes mulighetsrom. This study examines biology teachers’ understanding and experiences with inquiry-basedteaching in secondary education. The goal is to provide insight into teachers’ possibilities forusing inquiry-based methods in their teaching. The research question explored in this study is:How can biology teachers’ understanding of inquiry-based teaching influence their perceivedpossibilities for implementing these methods in secondary school biology education? Thepurpose of the research is to paint a picture of the possibilities of using exploratory teachingmethods in secondary school biology education by contributing knowledge about whatexploration can entail and how teachers can facilitate it.
The background of the study is based on inquiry-based teaching being a prominent part of thecurriculum renewal (LK20). It is intended to be used in teaching to promote studentparticipation and enthusiasm for learning, as well as to assess the competencies studentsacquire through inquiry-based learning. Despite the agreement from both political anddidactic perspectives that such methods should be used in teaching, it is still not anestablished practice in many Norwegian classrooms (Haug & Mork, 2021). One reason citedis that many teachers are still uncertain about what inquiry-based teaching are and how tofacilitate students' inquiry in their teaching.
I chose to conduct a qualitative study based on five semi-structured interviews with biologyteachers working in secondary schools. The data, consisting of the transcriptions of the fiveinterviews, was analyzed using reflexive thematic analysis. The analysis resulted in four mainthemes: Teachers’ understanding of inquiry-based teaching, teachers' internal prerequisites,teachers' external conditions, and students' prerequisites and diversity.
The findings of the study suggest that teachers' understanding of inquiry-based teaching hasan impact on their possibilities. Teachers who understand inquiry-based teaching assomething that spontaneously arises during instruction as well as something that needs to beplanned will perceive a wider range of possibilities. Teachers who understand it as researchcan often look at it as time-consuming to plan and implement, which can limit the range ofpossibilities by taking up too much time. The understanding that students need certainprerequisites for inquiry-based teaching to be effective can also restrict teachers' possibilities