Hvordan oppleves og erfares bruk av livsmestrende intervensjoner på en alternativ skolearena?

Abstract

Det har i økende grad blitt rapportert om psykiske helseplager hos barn og unge. Folkehelserapporten fra 2023 indikerer at mellom 15-20% av denne demografiske gruppen opplever utfordringer knyttet til psykisk helse i en slik grad at det går ut over deres daglige funksjon. Gjennom fagfornyelsen i 2020 ble «Folkehelse og livsmestring» innført som tverrfaglig tema i skolens læreplan. Alle fag skal nå inneholde momenter av livsmestring. Lærere oppgir mangel på kompetanse for å handtere innføringen av livsmestring i skolen, de oppgir også manglende kunnskap om hvordan de skal ivareta elevers psykiske helse med stadig mer komplekse utfordringer. Dette har blitt tatt på alvor, og det er nylig utgitt flere bøker om temaet her til lands. Det er også utviklet noen gode planverk og hjelpemidler for skoler og lærere. Foreløpig er det begrenset med erfaring. Skolen fremheves som arena hvor elever og pedagoger kan få kunnskap om tema som følelser, tanker, relasjoner og kroppslig sansning. Dagens skolekultur, preget av fragmentering og prestasjonsorientering, kan imidlertid virke i strid med målene om å fremme psykisk helse og livsmestring. Det påpekes at det trengs dyptgripende skolekulturelle endringer, dersom målet om å fremme helse og livsmestring i skolen skal kunne gjøre seg gjeldende. Studiens problemstilling er følgende: «Hvordan oppleves og erfares bruk av livsmestrende intervensjoner på en alternativ skolearena»? Denne studien fokuserer på lærere og pedagogisk personals subjektive opplevelse og erfaringer. Metoden som ble benyttet i denne studien var handlingsorientert aksjonsforskning og formativ intervensjonsforskning. Utvalget bestod av seks ansatte i ulike pedagogiske stillinger, samt elever som gjennomførte intervensjonene. Deltakerne gjennomgikk to aksjonssykluser i løpet av 1,5 år. Det ble avholdt en fagdag for de ansatte med dialogisk undervisning om livsmestring midtveis i perioden. Løpende evaluering, refleksjon og bruk av et tilbakemeldingssystem for både elever og ansatte styrte prosjektets retning og fokusområder. I aksjonsforskning har forskeren en aktiv rolle, herunder å fasilitere samt stimulere ulike utviklingsprosesser. Aksjonsforskning kan ses som et møte mellom teori og praksis, hvor målet er å utvikle kunnskap som vil komme deltakerne i prosessen til gode. I denne studien ønsket vi å prøve ut ulike intervensjoner for å forsøke å komme nærmere verktøy som kan hjelpe barn og unge å mestre den verdenen, skolen og samfunnet de skal vokse opp i og være en del av. For at de ansatte best skal kunne fasilitere bruk av livsmestrende intervensjoner i pedagogisk sammenheng, bør de selv være bevisst hvordan livsmestring oppleves for dem. Som følge av dette ble det gjort en kartlegging av hvilke utfordringer i arbeidshverdagen de ansatte opplevde. Økt bevissthet og utvikling av praksis er elementer studien viser til. Bruk av livsmestrende intervensjoner avdekte tre hovedfunn ut fra empirien: «Jeg opplever stress og uro i arbeidshverdagen», «Meditasjon som intervensjon ser ut til å fungere for de fleste» og «Jeg ønsker mer kunnskap». Funnene drøftes opp mot relevant teori forankret i det konseptuelle perspektivet på mestringsmedisin og salutogen veiledningskompetanse. Studien viser at mange ansatte i skolen står overfor belastninger tilknyttet stress, og implikasjoner av studien viser behov for verktøy og kompetanse.

There has been an increasing number of reports on mental health issues among children and young people. The Public Health Report from 2023 indicates that between 15-20% of this demographic group experience challenges related to mental health to such an extent that it affects their daily function. As part of the curriculum reform in 2020, "Public Health and Life Skills" was introduced as a cross-curricular theme. All subjects must now include elements of life skills. Teachers report a lack of competence to handle the introduction of life skills in schools, they also report a lack of knowledge on how to care for students' mental health with increasingly complex challenges. This has been taken seriously, and several books on the subject have recently been published in Norway. There are also some good plans and tools developed for schools and teachers. However, there is limited experience so far. The school is highlighted as an arena where students and educators can gain knowledge about topics such as feelings, thoughts, relationships and bodily sensation. Today's school culture, characterized by fragmentation and performance orientation, can however conflict with the goals of promoting mental health and life skills. It is pointed out that profound changes in school culture are needed if the goal of promoting health and life skills in school is to be realized. The research question of the study is: "How is the use of life skills interventions experienced in an alternative school setting"? This study focuses on teachers and pedagogical staff's subjective experiences. The method used in this study was action-oriented action research and formative intervention research. The sample consisted of six employees in various pedagogical positions, as well as students who carried out the interventions. The participants went through two action cycles over 1.5 years. A professional day was held for the employees with dialogical teaching about life skills halfway through the period. Ongoing evaluation, reflection and the use of a feedback system for both students and staff directed the project's direction and focus areas. In action research, the researcher has an active role, including facilitating and stimulating various development processes. Action research can be seen as a meeting between theory and practice, where the goal is to develop knowledge that will benefit the participants in the process. In this study, we wanted to test various interventions to try to get closer to tools that can help children and young people to master the world, the school and the society they are going to grow up in and be a part of. For the employees to best facilitate the use of life skills interventions in an educational context, they themselves must be aware of how life skills are experienced by them. As a result of this, a survey was conducted of what challenges the employees experience in their daily work. Increased awareness and development of practice are elements referred to in the study. The use of life skills interventions revealed three main findings based on the empirical data: "I experience stress and unrest in my daily work", "Meditation as an intervention appears to work for most" and "I want more knowledge". The findings are discussed in relation to relevant theory anchored in the conceptual perspective on coping medicine and salutogenic guidance competence. The study shows that many school employees face stress-related challenges, and the implications of the study show a need for tools and competence.