dc.contributor.advisor | Sabri, Omar | |
dc.contributor.advisor | Nakstad, Tone | |
dc.contributor.author | Elnan, Amund | |
dc.contributor.author | Johansen, Espen | |
dc.contributor.author | Jaafar, Shiar | |
dc.date.accessioned | 2023-07-12T17:20:30Z | |
dc.date.available | 2023-07-12T17:20:30Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:146719958:64673808 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3078418 | |
dc.description.abstract | Anleggsbransjen er preget av risikofylte arbeidsområder, og det er ofte et stort fokus på HMS, men
det er særlig ett tema som er tilsynelatende underrepresentert når det kommer til forskning.
Problematikken angående forsagere og gjenværende sprengstoff på anleggsprosjekter har eksistert
lenge, men har først kommet i fokus de siste årene til tross for de enorme konsekvensene det kan
forårsake. Kunnskapsgapet rundt dette temaet er årsak nok til at det er verdt å forske videre på. Av
denne årsak er det utviklet følgende forskningsspørsmål:
1. Har vi gode nok rutiner og systemer for lokalisering og innmelding av forsagere?
2. Er årsaken til ulykker et resultat av manglende kunnskap om forsagere?
3. Burde det bli klarere /strengere regler for ansvarsområder rundt forsagere?
Formålet med rapporten er å undersøke hvilke utfordringer næringen kan forvente i møte med
forsagerproblematikken. Gjennom kartlegging av kunnskap, og erfaringer rundt temaet, drøftes
hvorfor ulykker forekommer, hvilke tiltak bør innføres, samt tilføre anbefalinger og forslag på
forbedringer og tiltak.
For å kunne innhente tilstrekkelig kunnskap og informasjon rundt forsagerproblematikken, ble
kvalitativ forskningsmetode tatt i bruk. Det er et underrepresentert akademisk område, så kontakt
med bransjen var vesentlig for å løse oppgaven. Respondentene ble valgt på vegne av deres faglige
bakgrunn som representerte deler av næringen. Utarbeidelse av intervjuguider ble dermed etablert
i henhold til deres kompetanseområde til informasjonsinnhenting. Informasjonen fra
respondentene ble dermed analysert og drøftet.
Resultatene fra forskningsarbeidet viser at rutiner for håndtering av forsagere var ulikt mellom
aktører. Store og mer etablerte aktører hadde bedre rutiner og systemer for innmelding og
håndtering. Innmeldingssystemet til DSB virker tungvint og har stort potensiale for forbedringer.
Opplæring og kunnskapsdeling rundt forsagere er en god måte å bevisstgjøre alle de involverte om
faren rundt forsagere. Uklar ansvarsfordeling mellom aktørene skaper en del utfordringer spesielt
ved prosjektovertakelse. Konklusjoner som kan dras fra forskningsarbeidet er at bransjen har et
sterkt behov for felles rutiner for håndtering av forsagere, samt behov for et brukervennlig
innmeldingssystem. Kunnskap og forståelse rundt forsagerproblematikken det mest effektive
verktøyet for å forebygge uhell. Ansvarsområder bør være klarere slik at alle de involverte er
bevisstgjort over sitt ansvar. | |
dc.description.abstract | The construction industry is characterized by high-risk work areas, and there is often a strong focus
on health, safety, and environment (HSE). However, there is one particular issue that appears to be
underrepresented in research. The issue of misfires and remaining explosives on construction sites
has existed for a long time but has only gained attention in recent years, despite the significant
consequences it can cause. The knowledge gap surrounding this topic is reason enough to warrant
further research. Therefore, the following research questions have been developed:
1. Do we have adequate routines and systems for locating and reporting misfires and remaining
explosives?
2. Is the cause of accidents a result of a lack of knowledge about misfires and remaining explosives?
3. Should there be clearer or stricter regulations regarding responsibilities related to misfires and
remaining explosives?
The purpose of this report is to investigate the challenges the industry may face regarding the issue
of misfires and remaining explosives. By mapping the knowledge and experiences related to this
topic, the report discusses why accidents occur, what measures should be implemented, and
provides recommendations and suggestions for improvements and actions.
To gather sufficient knowledge and information about the issue of misfires and remaining
explosives, a qualitative research method was employed. As it is an underrepresented academic
area, contact with the industry was essential to accomplish the task. Respondents were chosen
based on their professional backgrounds, representing various parts of the industry. Interview
guides were developed according to their areas of expertise for information gathering. The
information from the respondents was then analysed and discussed.
The results of the research show that procedures for handling misfires and remaining explosives
varied among developers. Larger and more established actors had better routines and systems for
reporting and handling the issue. The reporting system appears cumbersome and has significant
potential for improvement. Education and knowledge sharing regarding misfires and remaining
explosives are effective ways to raise awareness among all those involved about the dangers
associated with the subject. Unclear allocation of responsibilities among developers creates
challenges, particularly during project handover. Conclusions drawn from the research indicate that
the industry has a strong need for standardized procedures for handling misfires and remaining
explosives, as well as a need for a user-friendly reporting system. Knowledge and understanding
about the subject are crucial and are the most effective tool for accident prevention. Clearer
delineation of responsibilities will ensure that all parties involved are aware of their responsibilities. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Utfordringer med forsagere og gjenværende sprengstoff i anleggsbransjen:
- En kartlegging av rutiner, informasjonsdeling og ansvarsområder | |
dc.type | Bachelor thesis | |