Show simple item record

dc.contributor.advisorSabri, Omar
dc.contributor.advisorNakstad, Tone
dc.contributor.authorElnan, Amund
dc.contributor.authorJohansen, Espen
dc.contributor.authorJaafar, Shiar
dc.date.accessioned2023-07-12T17:20:30Z
dc.date.available2023-07-12T17:20:30Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146719958:64673808
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3078418
dc.description.abstractAnleggsbransjen er preget av risikofylte arbeidsområder, og det er ofte et stort fokus på HMS, men det er særlig ett tema som er tilsynelatende underrepresentert når det kommer til forskning. Problematikken angående forsagere og gjenværende sprengstoff på anleggsprosjekter har eksistert lenge, men har først kommet i fokus de siste årene til tross for de enorme konsekvensene det kan forårsake. Kunnskapsgapet rundt dette temaet er årsak nok til at det er verdt å forske videre på. Av denne årsak er det utviklet følgende forskningsspørsmål: 1. Har vi gode nok rutiner og systemer for lokalisering og innmelding av forsagere? 2. Er årsaken til ulykker et resultat av manglende kunnskap om forsagere? 3. Burde det bli klarere /strengere regler for ansvarsområder rundt forsagere? Formålet med rapporten er å undersøke hvilke utfordringer næringen kan forvente i møte med forsagerproblematikken. Gjennom kartlegging av kunnskap, og erfaringer rundt temaet, drøftes hvorfor ulykker forekommer, hvilke tiltak bør innføres, samt tilføre anbefalinger og forslag på forbedringer og tiltak. For å kunne innhente tilstrekkelig kunnskap og informasjon rundt forsagerproblematikken, ble kvalitativ forskningsmetode tatt i bruk. Det er et underrepresentert akademisk område, så kontakt med bransjen var vesentlig for å løse oppgaven. Respondentene ble valgt på vegne av deres faglige bakgrunn som representerte deler av næringen. Utarbeidelse av intervjuguider ble dermed etablert i henhold til deres kompetanseområde til informasjonsinnhenting. Informasjonen fra respondentene ble dermed analysert og drøftet. Resultatene fra forskningsarbeidet viser at rutiner for håndtering av forsagere var ulikt mellom aktører. Store og mer etablerte aktører hadde bedre rutiner og systemer for innmelding og håndtering. Innmeldingssystemet til DSB virker tungvint og har stort potensiale for forbedringer. Opplæring og kunnskapsdeling rundt forsagere er en god måte å bevisstgjøre alle de involverte om faren rundt forsagere. Uklar ansvarsfordeling mellom aktørene skaper en del utfordringer spesielt ved prosjektovertakelse. Konklusjoner som kan dras fra forskningsarbeidet er at bransjen har et sterkt behov for felles rutiner for håndtering av forsagere, samt behov for et brukervennlig innmeldingssystem. Kunnskap og forståelse rundt forsagerproblematikken det mest effektive verktøyet for å forebygge uhell. Ansvarsområder bør være klarere slik at alle de involverte er bevisstgjort over sitt ansvar.
dc.description.abstractThe construction industry is characterized by high-risk work areas, and there is often a strong focus on health, safety, and environment (HSE). However, there is one particular issue that appears to be underrepresented in research. The issue of misfires and remaining explosives on construction sites has existed for a long time but has only gained attention in recent years, despite the significant consequences it can cause. The knowledge gap surrounding this topic is reason enough to warrant further research. Therefore, the following research questions have been developed: 1. Do we have adequate routines and systems for locating and reporting misfires and remaining explosives? 2. Is the cause of accidents a result of a lack of knowledge about misfires and remaining explosives? 3. Should there be clearer or stricter regulations regarding responsibilities related to misfires and remaining explosives? The purpose of this report is to investigate the challenges the industry may face regarding the issue of misfires and remaining explosives. By mapping the knowledge and experiences related to this topic, the report discusses why accidents occur, what measures should be implemented, and provides recommendations and suggestions for improvements and actions. To gather sufficient knowledge and information about the issue of misfires and remaining explosives, a qualitative research method was employed. As it is an underrepresented academic area, contact with the industry was essential to accomplish the task. Respondents were chosen based on their professional backgrounds, representing various parts of the industry. Interview guides were developed according to their areas of expertise for information gathering. The information from the respondents was then analysed and discussed. The results of the research show that procedures for handling misfires and remaining explosives varied among developers. Larger and more established actors had better routines and systems for reporting and handling the issue. The reporting system appears cumbersome and has significant potential for improvement. Education and knowledge sharing regarding misfires and remaining explosives are effective ways to raise awareness among all those involved about the dangers associated with the subject. Unclear allocation of responsibilities among developers creates challenges, particularly during project handover. Conclusions drawn from the research indicate that the industry has a strong need for standardized procedures for handling misfires and remaining explosives, as well as a need for a user-friendly reporting system. Knowledge and understanding about the subject are crucial and are the most effective tool for accident prevention. Clearer delineation of responsibilities will ensure that all parties involved are aware of their responsibilities.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUtfordringer med forsagere og gjenværende sprengstoff i anleggsbransjen: - En kartlegging av rutiner, informasjonsdeling og ansvarsområder
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record