Zwischen philosemitischem Klischee und kultureller Appropriation: Eine vergleichende Studie zur Darstellung jüdischer Figuren bei Alfred Andersch und W. G. Sebald

Abstract

Tilnærmet samtlige verdens land opplevde i tiårene etter 1945 dyptgripende konsekvenser av andre verdenskrig. Krigen og nederlagets karakter gjorde at Tyskland var blant de landene som var mest berørt. Verdenskrigens etterspill viste seg i alle hverdagens aspekter. Ikke minst det tyske kulturlivet befant seg i en situasjon hvor det måtte forsøke å reetablere seg selv med en markert avstand til det forhenværende NS-regimets språk og ideologi som det hadde vært en del av. I hvilket omfang og i hvilken grad avnazifiseringen av kulturlivet lyktes, kan diskuteres, og det kan argumenteres for at rester av nasjonalsosialistisk ideologi var å finne i etterkrigstidens litteratur i flere tiår etter krigen, til og med i dens beskrivelse av jøder.

Etterkrigstidens tyske offentlighet hadde på mange måter et uforløst forhold til sin nasjonalsosialistiske fortid, som i stor grad var tabuisert. Dette endret seg dramatisk med fremveksten av generasjoner som selv ikke hadde tatt del i den NS-regimets offentlighet. Lite overraskende oppstod gjennom denne prosessen konflikter mellom representanter for de ulike generasjonene, eksemplifisert i W. G. Sebalds kritikk av Alfred Anderschs litterære fremstilling av jødiske protagonister. En kritikk sentrert både om Sebalds oppfatning av Anderschs umyndig- og usynliggjøring av jødiske figurer og deres krigshistorier, men og det Sebald oppfattet som Anderschs innskriving av seg selv i de jødiske offerrollene – dvs. det man i kritiske termer kunne betegnes som Anderschs appropriasjon av den jødiske offerrollen.

I kjølvannet av en nylig utgitt posthum biografi har imidlertid også Sebald blitt kritisert for lignende momenter, da det har vist seg at inspirasjonskildene for de jødiske figurene i hans tekster ofte ikke har blitt rådført om den skjønnlitterære bruken av deres livshistorier eller at det til og med har blitt presentert usannheter av Sebald. Dette har åpnet spørsmålet om ikke Sebald kan forestilles en lignende kritikk som den han selv ytret mot Andersch på 1990-tallet, nemlig at han approprierer jødiske fortellinger om verdenskrigen, jødeforfølgelsene og disses ettervirkninger, og presenterer dem som historier han anser seg selv som berettiget til å fortelle.

I det følgende analyseres to romaner av Andersch, Sansibar oder der letzte Grund (1957) og Efraim (1970), og to tekster av Sebald, Die Ausgewanderten (1992) og Austerlitz (2001), med henblikk på deres beskrivelser av jødiske protagonister. Tekstene leses i så måte på bakteppet av den tyske etterkrigstidens erindringskultur så vel som i form av uttrykk for denne, med det mål om å analysere og diskutere de fire tekstene i lys av «appropriasjonskritikken».

In the decades after 1945, almost every country in the world experienced profound consequences of the Second World War. The war and the nature of its defeat meant that Germany was one of the countries most affected. The aftermath of the war was evident in all aspects of everyday life. German cultural life, in particular, found itself in a situation where it had to try to re-establish itself with a marked distance from the language and ideology of the former Nazi regime of which it had been a part. To what extent and to what degree the de-Nazification of cultural life succeeded is debatable, and it can be argued that remnants of National Socialist ideology were to be found in post-war literature for decades after the war, even in its description of Jews.

In many ways, the post-war German public had an unresolved relationship with its National Socialist past, which was largely taboo. This changed dramatically with the emergence of generations who had not themselves taken part in the public sphere of the Nazi regime. Unsurprisingly, this process gave rise to conflicts between representatives of the different generations, exemplified in W. G. Sebald's criticism of Alfred Andersch's literary portrayal of Jewish protagonists. This criticism centred both on Sebald's perception of Andersch's disempowerment and invisibilisation of Jewish characters and their war stories, but also on what Sebald perceived as Andersch's inscription of himself in the Jewish characters as victims - i.e. what could be described in critical terms as Andersch's appropriation of the Jewish victim role.

In the wake of a recently published posthumous biography, however, Sebald has also been criticised for similar moments, as it has emerged that the sources of inspiration for the Jewish characters in his texts have often not been consulted about the fictional use of their life stories or have even been presented untruths by Sebald. This has raised the question of whether Sebald might not face a similar criticism to the one he himself levelled against Andersch in the 1990s, namely that he appropriates Jewish narratives about the World War, the persecution of the Jews and its aftermath, and presents them as stories he considers himself entitled to tell.

In the following, two novels by Andersch, Sansibar oder der letzte Grund (1957) and Efraim (1970), and two texts by Sebald, Die Ausgewanderten (1992) and Austerlitz (2001), are analysed with regard to their descriptions of Jewish protagonists. The texts are thus read against the backdrop of the German post-war culture of remembrance as well as in terms of their being expressions of this, with the aim of analyzing and discussing the four text in the light of the "critique of appropriation".