Passasjerhåndteringssystem for den autonome urbane passasjerfergen milliAmpere2

Abstract

Denne bacheloroppgaven dokumenterer utviklingen og tankegangen for et passasjerhåndteringssystem for milliAmpere2 i Autoferry-prosjektet til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Dette omfatter design, utvikling, prototyping, programmering, systemarkitektur og planlegging. Målet med oppgaven er å lage et forslag som kan benyttes i senere tid, og som en dag kan realiseres i den virkelige verden.

Oppgaven består av totalt fire hovedkategorier, hvor hver hovedkategori deles opp i mindre kategorier. Disse kategoriene er fergeport, landport, sikkerhetssone og systemarkitektur. Designet og utviklingen til oppgaven er lagt opp for å senere kunne settes sammen med en annen bachelorgruppe. Dette er gjort slik at kommunikasjonen og kommandoer mellom land og ferge går sømløst. Den andre gruppen består av elektroingeniørstudenter med fordypning i elektronikk- og systemdesign ved NTNU.

Arbeidet i denne oppgaven er planlagt og designet etter oppgavebeskrivelsen gitt av oppdragsgiver. For gruppen innebar dette litteraturstudier, idéskaping, dialog med forskjellige samfunnsaktører og til slutt komme opp med et forslag til konsept. Innhenting av informasjon og prototyping skapte grunnlaget for mange av de valgene som er tatt. Gruppen har erfart at det aldri finnes én løsning, og at det å stille med åpent sinn og være åpen for forslag er viktig.

Med bakgrunn i oppgavebeskrivelsen og dialog med veiledere, har gruppen kommet frem til en løsning som er mulig å realisere. Mekanismen for styring av porter på fergen er tegnet i simuleringsprogrammet Autodesk Fusion 360 og 3D-printet for å teste mekanismen. Landportene er bestilt fra utlandet, og skal tåle kystklimaet som er i Trondheim. Sikkerhetssonen er programmert for å detektere objekter innenfor et gitt området, og skal forhindre skade på objektet ved bevegelse i port- eller lukemekanisme. Systemarkitekturen er ferdig programmert, og det gjenstår en test og eventuell feilsøking.

Målet gjennom hele prosjektet har vært å fremstille en prototype som kan monteres opp for testing og videre utvikling. Verkstedet ved Institutt for teknisk kybernetikk (ITK) på NTNU har vært en god støttespiller for å se på det praktiske rundt dette. På grunn av forsinkelser i beslutningsstaking og lang leveringstid har ikke alle essensielle komponenter blitt levert. En prototype av systemet ble derfor ikke bygget og koblet opp på grunn av dette.

Som en avslutning på rapporten har gruppen kommet med forslag til forbedringer og videreutvikling av konseptet.

This bachelor’s thesis documents the development and thought process behind a passenger handling system for milliAmpere2 in the Autoferry project at Norwegian University of Science and Technology (NTNU). This includes design, development, prototyping, programming, system architecture, and planning. The aim of the project is to create a proposal that can be utilized in the future, and which can one day be implemented in the real world.

The thesis consists of four main parts, each of which can be further subdivided. These parts are the ferry gate, terminal gate, the safety zone, and the system architecture. This thesis has been designed and developed to be integrated with another bachelor group. This is done so that communication and commands between the terminal and ferry flow seamlessly. The other group consists of electrical engineers specializing in electronics and system design at NTNU.

The work in this thesis has been planned and designed according to the project description given by NTNU. For the group, this involved literature studies, generating ideas, dialogue with different people and companies, and finally coming up with a concept proposal. Gathering information and prototyping formed the basis for many of the decisions made. The group has found that there is never a single solution, and that having an open mind and be receptive to suggestions is crucial.

Based on the project description and dialogue with the supervisor and advisors, the group has arrived at a feasible solution. The mechanism for controlling the ferry’s gates has been designed in Autodesk Fusion and 3D printed for testing purposes. The terminal gate has been ordered from abroad and are built to withstand a costal environment. The safety zone is programmed to detect objects within a given area and is designed to prevent objects from getting damaged due to movement in the hatch or gates.

The goal throughout the project has been to create a prototype that can be assembled for testing and further development. The Department of Engineering Cybernetics (ITK) workshop at NTNU has been a significant resource for practical considerations. Due to certain decisions and lengthy delivery times, not all the essential components have arrived. A prototype of the system was not built and tested due to delayed delivery.

As a conclusion to the report, the group has provided suggestions for improvements and further development of the concept.