Barnevernspedagogens relevans i norske skoler

Abstract

Etter egen praksisperiode som miljøterapeut gikk det opp for meg at få i dagens samfunn vet hva en miljøterapeut kan bidra med, spesielt i arbeidet med unge utenfor institusjoner. Det er vanskelig å definere en stillingsbeskrivelse til en miljøterapeut da arbeidet må tilpasses hver enkel arbeidsplass. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å argumentere for hvordan barnevernspedagoger kan bidra til å forebygge utvikling av psykiske lidelser på norske skoler. Problemstillingen min er «Hvilken relevans har barnevernspedagoger i arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen?». Det teoretiske grunnlaget består av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, Eriksons psykososiale stadier, resiliens, miljøterapi, og sosialpedagogikk. Drøftingen begrunnes også i lovverk om prinsipper og verdier bak barnevernsfaglig arbeid og skoleregien, samt nyere artikler om erfaringer av miljøterapeutisk arbeid på skoler. Disse teoriene drøftes for å vise hvordan miljøterapeutisk arbeid kan ha en positiv effekt på det psykososiale miljøet ved å jobbe forebyggende og tilrettelegge for utsatte elever. Studier viser til at adekvat sosial fungering og relasjonsbygging for barn og unge er avhengig av et trygt miljø med rom for utvikling. Videre konkluderes det med at et sosialfaglig team på skoler kan forbedre miljøet og bør fastsettes i de norske lover. Det kan lede til bedre tverrfaglig samarbeid med andre instanser tilknyttet skolemiljø og den generelle helsen til norske elever.

After my own internship as an environmental therapist, it became clear to me that few people in today's society know what an environmental therapist can contribute with, especially in working with young people outside of institutions. It’s difficult to have a set job description for an environmental therapist, simply because the work has to be determined specific to each workplace. The purpose of this bachelor thesis is to argue how child welfare workers can help prevent the development of mental disorders in Norwegian schools. My topic question is "What purpose does child welfare workers serve in working with the psychosocial environment in schools?". The theoretical foundation consists of Bronfenbrenner's ecological systems theory, Erikson's stages of psychosocial development, resilience, environmental therapy, and social education. The discussion is also influenced by the laws showing the principles and work ethics of child welfare work and school regimes, as well as recent articles on practices with environmental therapy work in schools. These theories are discussed to show the importance of how environmental therapeutic work can have a positive effect on the psychosocial environment by working preventively and facilitate the vulnerable students. I have concluded that adequate social functioning and relations for children and teenagers depend on a safe environment with room for development. Furthermore, the conclusion is that a social work team in schools can improve the environment and should be established in Norwegian laws. This can lead to better interdisciplinary collaboration with other institutions associated with the school environment and the general health of Norwegian students.