| dc.description.abstract | Mål/forskningshypotese
Kreft er en av de mest skadelige sykdommene både basert på sykdom og behandling. Med bakgrunn i økte overlevelsesrater vil flere personer overleve, og dermed oppleve flere seineffekter. Dette inkluderer fertilitetsproblemer. Vi ønsket å undersøke sjansen for biokjemisk graviditet, klinisk graviditet og levendefødsler etter assistert reproduktiv teknologi (ART) som behandling hos kvinner som har overlevd kreft som barn eller ungdom (0–19 år gamle).
Metode
Denne landsomfattende registerbaserte kohortstudien er basert på det danske ART-registeret og tar for seg 1008 kvinner som har vært kreftfrie mer enn fem år fra enten leukemi, lymfomer, sentralnervesystem-tumor (SNS-tumor) eller andre kategorier med kreft, som får ART-behandling i årene mellom 2006 og 2019.
Resultater
Sammenlignet med kvinner som ikke har historie med kreft var justert OR (95 % KI) for levendefødte per embryooverføring 0,63 (0,24–1,61) for kvinner som har overlevd leukemi, 0,86 (0,53–1,39) for kvinner som har overlevd lymfomer, 1,19 (0,44–3,20) for kvinner som har overlevd SNS-tumor og 0,92 (0,77–1,10) for kvinner som har overlevd andre kategorier med kreft. De biokjemiske graviditetene viser en redusert sjanse for å bli gravid når kvinnen har overlevd kreft i ung alder. Justert OR (95 % KI) for biokjemisk graviditet er 0,48 (0,17–1,31) for leukemi, 0,78 (0,54–1,13) for lymfomer, 1,26 (0,63–2,52) for SNS-tumor og 0,81 (0,69–0,96) for andre kategorier med kreft. Kliniske graviditeter viser seg ikke å være nedsatt hos gruppen med kreftoverlevere.
Konklusjon/tolkning
Våre data som omhandler efficacy til ART-behandling for kvinner som har overlevd kreft som barn eller ungdom er den første innen sitt område. Sammenlignet med kvinner som ikke har historie med kreft, ser vi at kvinner som har overlevd kreft hadde en tilsvarende sjanse for levendefødsler per embryooverføring. Kreftoverleverne viser en tendens til å ha redusert sjanse for å bli gravide, men samme sjanse for vellykket svangerskap og fødsel når embryoet har festet seg. Dette kan tyde på at implantasjonen kan utgjøre det største problemet for kvinnene som har overlevd kreft. | |
| dc.description.abstract | Aims/hypotheses
Cancer is one of the most harmful diseases both based on the disease and the treatment. Because of increased survival rates, more people will survive and get more late effects, including fertility problems. We aimed to examine the chance of biochemical pregnancy, clinical pregnancy, and live birth after undergoing assisted reproductive technology (ART) treatment in women who have survived cancer as children or adolescents (0-19 years old).
Methods
This nationwide register-based cohort study is based on the Danish ART Registry comprising 1008 women who have been cancer free more than five years from either leukemia, lymphomas, central nervous system (CNS) tumors, or other categories of cancer and getting their ART treatment in the years from 2006 to 2019.
Results
Relative to women without any history of cancer, the adjusted OR (95% CI) of a live birth per embryo transfer was 0.63 (0.24-1.61) in women who survived leukemia, 0.86 (0.53-1.39) in women who survived lymphomas, 1.19 (0.44-3.20) in women who survived CNS-tumors, and 0.92 (0.77-1.10) in women who survived other categories of cancer. The biochemical pregnancies show a reduced chance of becoming pregnant when the women have survived cancer in young age. The adjusted OR (95% CI) for biochemical pregnancy is 0.48 (0.17-1.31) for leukemia, 0.78 (0.54-1.13) for lymphomas, 1.26 (0.63-2.52) for CNS tumors and 0.81 (0.69-0.96) for other categories of cancer. Clinical pregnancies are shown to not be lowered in the cancer survivors’ groups.
Conclusion/interpretation
Our data on the efficacy of ART treatment in women who have survived childhood and adolescent cancer is the first in this field. When compared with women without any history of cancer, women who survived cancer had an equivalent chance of a live birth per embryo transfer. The cancer survivors tend to have a reduced chance of becoming pregnant, but the same chance of successful gestation and delivery when the embryo has set. This suggests that implantation might be the biggest problem for the women who survived cancer. | |