| dc.description.abstract | Navigating a ship requires close cooperation between the seafarers and the technology available on the ship’s bridge. The ship bridge design, which in this thesis includes the design of equipment, systems and overall layout of the bridge, strongly influences the interaction and cooperation between the seafarers and the technology. Suboptimal usability in ship bridge design is one of the factors that contribute to navigational accidents, which in turn may lead to major financial loss and potentially have catastrophic consequences for human lives and the marine environment.
Decades of research have provided knowledge about the work on the bridge, maritime design processes and methods, and new technology and innovative solutions in bridge design has been developed. In addition, the International Maritime Organization (IMO), responsible for international maritime regulations, has developed regulations that requires human factors considerations in ship bridge design. Nevertheless, suboptimal usability in ship bridge design seems to be a persistent challenge in the maritime industry. Thus, the overall aim of this thesis is to contribute to improved safety at sea by increasing the knowledge about factors that may influence the advancement of usability in ship bridge design.
Theoretically based within the human factors, design and safety literature, a qualitative study comprising interviews, observations and document analysis has been performed, incorporating data from seafarers, shipowners, equipment manufacturers, a shipyard, a Flag State, classification societies, maritime insurers, as well as accident investigation reports. The research has resulted in five scientific publications. The main findings are:
The seafarers, the end-users with the highest interest in ship bridge design, have low influence on ship bridge design processes. Seafarers take responsibility for bridging the usability gap by applying creative adaptive work strategies.
Core stakeholders on shore also place the responsibility for the human-technology interaction on the ship’s bridge on the seafarers, with the result that seafarers are expected to adapt to the available technology regardless of usability.
For many stakeholders there does not seem to neither economic nor regulatory incentives for paying attention to usability. The study found that the international regulation on human factors in ship bridge design is not actively enforced and the economic benefits from investing in usable bridge equipment is not apparent.
The responsibility for usability in ship bridge design seems to pulverise between the maritime stakeholders, as all stakeholders in this study believe the responsibility for usability sits with one or several of the other stakeholders – it is somebody else’s problem.
To bring about human-centred design processes in the maritime industry, it is imperative that the seafarers have a voice in ship design and procurement processes. This study illustrates that this requires the engagement of a broad set of maritime stakeholders as well as increased knowledge about, and attention to, how usability influences safety in the maritime industry.
Norsk
Å navigere et skip krever tett samarbeid mellom sjøfolkene og teknologien som er tilgjengelig på skipsbroen. Skipsbrodesignet, som i denne oppgaven inkluderer design av utstyr, systemer og overordnet utforming av broen, har stor påvirkning på samspillet og samarbeidet mellom sjøfolkene og teknologien. Skipsbrodesign med suboptimal brukervennlighet er en av faktorene som bidrar til navigasjonsulykker, som potensielt kan føre til store økonomiske tap og katastrofale konsekvenser for menneskeliv og det marine miljøet.
Tiår med forskning har bidratt til bred kunnskap om arbeidet på broen, om maritime designprosesser og metoder, og til utvikling av ny teknologi og innovative teknologiske løsninger på skipsbroen. I tillegg krever den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som er ansvarlig for det internasjonale maritime regelverket, at menneskelige faktorer skal tas i betraktning når man designer en skipsbro. Likevel er skipsbrodesign med manglende brukervennlighet en vedvarende utfordring i den maritime industrien. Det overordnede målet med denne oppgaven er derfor å øke kunnskapen om faktorer som kan påvirke progresjonen i brukervennlighet i skipsbrodesign og dermed bidra til økt sikkerhet til sjøs.
Studien er teoretisk basert i «human factors», design og sikkerhetslitteratur og har en kvalitativ forskningstilnærming som ved bruk av intervjuer, observasjon og dokumentanalyse, har inkludert data fra sjøfolk, redere, utstyrsprodusenter, et verft, en flaggstat, klasse-selskaper, maritime forsikringsselskaper og ulykkes-rapporter. Forskningen har resultert i fem vitenskapelige publikasjoner. Hovedfunnene er:
Sjøfolkene, sluttbrukerne som har størst interesse for skipsbrodesign, har lav innflytelse på skipsbrodesignprosesser. De tar likevel ansvar for å kunne bruke den tilgjengelige teknologien gjennom å benytte kreative og adaptive strategier.
Sentrale interessenter på land legger også ansvaret for menneske-teknologi-samspillet på skipsbroen på sjøfolkene, noe som resulterer i at sjøfolk forventes å tilpasse seg tilgjengelig teknologi uavhengig av brukervennlighet.
For mange interessenter synes det verken å være økonomiske eller regulatoriske insentiver for å prioritere brukervennlighet. Studien fant at det internasjonale regelverket som omhandler menneskelige faktorer i skipsbrodesign, ikke håndheves aktivt og at de økonomiske fordelene ved å investere i brukervennlig broutstyr ikke er kjent.
Ansvaret for skipsbrodesign er brukervennlig ser ut til å pulveriseres mellom de maritime interessentene. Alle interessenter i denne studien mener ansvaret for brukervennlighet ligger hos en eller flere av de andre – det er noen andres problem.
Bedre brukervennlighet og menneske-sentrerte designprosesser krever at sjøfolk har en stemme i både design- og anskaffelsesprosesser i den maritime industrien. Denne studien illustrerer at dette krever engasjement fra et bredt sett av maritime interessenter, samt økt kunnskap og oppmerksomhet om hvordan brukervennlighet påvirker sikkerheten til sjøs. | en_US |
