Klimatilpasset overvannshåndtering i kommunal planlegging

Abstract

Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan kommunene jobber med klimatilpasset overvannshåndtering. Studien har hatt fokus på kommunale arealplanleggeres rolle og adgang til å stille krav til planleggingen av overvannshåndtering. Målet har vært å kartlegge dagens praksis, vurdere hvordan den fungerer, og se hvordan den kan forbedres. Det har vært fokus på å se hvordan overvannet kan håndteres som en utfordring, samtidig som det brukes som en ressurs i byutvikling. Studien ble utført som en casestudie av Bærum kommune og Trondheim kommune. Datagrunnlaget besto av kvalitative dokumentstudier av plandokumenter og fem intervjuer med ansatte ved casekommunenes planenheter og vann- og avløpsenheter. Konklusjonene fra studien er at kommunene trenger mer kunnskap for å planlegge for klimatilpasset overvannshåndtering. Behovet for mer kunnskap gjelder kunnskap om arealene i kommunen, og blant kommunale planleggere og vann- og avløpsingeniører i kommunene. Det er nødvendig med tydeligere definisjoner av hvilke arealer som skal tilegnes hensiktsmessige tiltak og løsninger for klimatilpasset overvannshåndtering. Det er også behov for mer kunnskap om og innovasjon av nye åpne, lokale og blågrønne løsninger. Mer kunnskap på disse områdene vil hjelpe kommunene med å håndtere overvannet på en klimatilpasset måte, og samtidig bruke det som en ressurs i byutvikling.

This thesis has looked on how local municipalities in Norway are planning for climate adapted stormwater management. The perspective of the study was mainly from the municipal urban planner’s point of view. The main objective was to describe the current practice of stormwater management, consider how it’s working, and bring some advice to what may improve the practice. An underlying objective has been to see stormwater as a danger and as a resource for future city development. The study was carried out as a case study on Bærum municipality and Trondheim municipality. The data was gathered through qualitative document studies, and five expert interviews with employees from the municipalities’ units of planning and water resource management. Conclusions from this study is that Norwegian municipalities need more knowledge to ensure future climate adaptation in stormwater management. The need for knowledge includes knowledge on the municipal area and among the practitioners within the field of planning and on water resource management. It is necessary to define assigned areas for specific infrastructure and solutions for climate adapted stormwater management. Also, there is a need for extensive knowledge and experience among practitioners on new open, local and blue-green infrastructure. More knowledge and experience within these fields will ensure that stormwater is managed in a climate adapted manner and used as a resource in future city development.