Parker i byen - En casestudie av hvordan Gåsaparken, Stiftsgårdsparken og Iladalen park er planlagt, utformet, brukt og opplevd

Abstract

Et flertall av verdens befolkning bor i dag i urbane områder. Denne veksten er forventet å fortsette i årene som kommer – noe som vil skape både muligheter og utfordringer. Samtidig er mange byer blitt mer kompakte. Byvekst og fortetting gjør at byens felles uterom blir stadig viktigere for flere mennesker. Det finnes imidlertid flere ulike typer byrom, og der disse kan inneha ganske forskjellige funksjoner. Parker er de grønneste rommene i byen. I tillegg til å ha gunstige helseeffekter for mennesker, kan de også bidra positivt til naturmangfoldet og fremtidig klimatilpasning. Formålet med denne masteroppgaven har vært å finne ut av hvordan planleggingen og utformingen av tre byparker i Trondheim har innvirket på menneskers bruk og opplevelser av dem. De tre parkene det blir sett nærmere på er Gåsaparken, Stiftsgårdsparken og Iladalen park. Målet er at funnene kan bidra til at både disse grøntområdene, men også andre byrom, i fremtiden utvikles på måter som både tar hensyn til mennesker og miljø.

Oppgaven er en flercasestudie som er basert på dybdeintervjuer med ansatte i kommunen og i private firmaer. I tillegg er det blitt benyttet dokumentstudie, samt fokuserte intervjuer og observasjoner i parkene. Empirien blir diskutert opp mot teori om byparker og gode byrom for mennesker. Diskusjonen er fokusert på planleggingen av parkene, intensjonene bak utformingen av parkene, menneskers bruk av parkene, samt menneskers opplevelser av parkene. I studien kom det frem at planleggingen og utformingen av parkene har ført til at områdene blir brukt på ganske forskjellige måter. Mens Gåsaparken mest ble anvendt til ulike oppholdsaktiviteter, ble Stiftsgårdsparken i større grad brukt til gjennomfart. Også i Iladalen park var det et mange som gikk igjennom, uten å stoppe opp. Flertallet av disse var imidlertid ute og gikk tur – snarere enn å utføre nødvendige aktiviteter slik tilfelle var i Stiftsgårdsparken. Samlet sett stemte den faktiske bruken og slik parkene opprinnelig var planlagt, forholdsvis godt overens. Den innsatsen som er blitt lagt ned av kommunen og private aktører i utformingen, har stort sett hatt en positiv effekt på både bruken og opplevelsen til deltagerne. Tilstedeværelsen av vann, et komfortabelt sittemøblement, naturmangfold, trygge omgivelser og et behagelig lokalklima, er alle faktorer som jevnt over viste seg å være gunstige for kvaliteten til byrommene. Samtidig som det også kom frem noen kritiske bemerkninger – og da i noe større grad om Stiftsgårdsparken enn om de to andre parkene, ble parkene stort sett ansett som positive tilskudd til Trondheim by.

The majority of the world´s population lives in urban areas. In the years to come, this trend is expected to continue – leading to both opportunities and challenges. At the same time, many cities have become denser. Urbanization and densification cause outdoor public spaces to become increasingly important to people. At the same time, there are several different types of urban spaces, and where these may have quite different functions. Parks make up the greenest spaces in cities. In addition to having great health benefits for humans, they often contribute positively to biodiversity and future climate adaption. The purpose of this study is to explore how the planning and design of three city parks in Trondheim have influenced people´s use and experience of them. The three parks chosen are Gåsaparken, Stiftsgårdsparken and Iladalen park. The aim of the thesis is to contribute to favorable developments of these areas, as well other urban spaces, where both people and environment is taken into consideration.

The thesis is a multiple-case study based on in-depth interviews with employees in the municipality and in private companies. In addition, document studies, focused interviews and observations have been conducted. The discussion of the empirical findings is based on theory concerning city parks and urban spaces for people. The discussion is focused on the planning of the parks, the intentions behind the design of the parks, people´s use of the parks, as well as people´s experience of the parks. It became apparent that the differences in planning and design between the parks has led to them being used in various and unique ways. While Gåsaparken is mostly used for various recreational activities, Stiftsgårdsparken is to a greater extent used as a shortcut for pedestrians. Many walked directly through Iladalen park as well. However, most people in Iladalen park were exercising or on a recreational walk – in contrast to the necessary transportation activities found in Stiftsgårdsparken. Overall, the way the parks are being used coincide well with what they were planned for. The efforts made by the municipality and the private companies have generally had beneficial effects on the users experience of the parks. The presence of water, comfortable seating furniture, biodiversity, safe surroundings and a pleasant local climate, were all factors that proved to be favorable for the quality of the urban spaces. While some critical comments were made – and to some greater extend about Stiftsgårdsparken than the other two cases, the parks were mostly regarded as positive supplements to the city of Trondheim.