dc.description.abstract | Bakgrunn
Det stilles store krav til digitalisering av helse- og omsorgssektoren i Norge. Det er behov for
en bærekraftig helse- og omsorgssektor som utnytter mulighetene teknologien kan tilføre for
effektiv løsning av ulike oppgaver i fremtiden. Hensikten med denne forskningsstudien er å se
nærmere på bruk av robotisert prosessautomatisering som mulig løsning for å bidra opp mot
digitaliseringen av morgendagens helse- og omsorgssektor.
I denne forskningsstudien har vi studert Robotisert prosessautomatisering (RPA) som løsning
eksplisitt gjennom en konkret case. Norge har lenge vært uten en nasjonal standard for
dokumentering av kritisk informasjon. Samtidig er det mange kliniske systemer i bruk med
manglende interoperabilitet. Som en konsekvens av dette blir kritisk informasjon registrert i
flere ulike systemer. Dette er blant annet tilfellet i Helse Vest RHF. Her må det i dag registreres
kritisk informasjon manuelt i flere ulike systemer på grunn av mangel på integrasjoner mellom
systemene. Fagmiljøene melder at dette ikke er praktisk gjennomførbart i en allerede travel
arbeidshverdag. Konsekvensen av dette er store mangler i registreringen av kritisk informasjon
i Helse Vest RHF. Dette gir igjen manglende beslutningsstøtte og kan i verste fall få alvorlige
konsekvenser for pasientbehandlingen. Ovennevnte utfordring danner bakgrunnen for valg av
case. Denne forskningsstudien ser nærmere på en programvare-robot som overfører kritisk
informasjon, nærmere bestemt legemiddelreaksjoner mellom det elektroniske
pasientjournalsystemet DIPS og kurve-systemet Meona i Helse Vest RHF.
Problemstilling
Forskningsstudiens problemstilling lyder som følger: Robotisert prosessautomatisering som
bidrag til digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Etterfulgt av kommende
forskningsspørsmål:
- F1: Hvordan kan RPA bidra til overføring av kritisk informasjon mellom systemer i
helse- og omsorgssektoren?
- F2: Hvordan kan RPA implementeres i helse- og omsorgssektoren?
- F3: Hvordan påvirker lovverket utviklingen av RPA i helse- og omsorgssektoren?
Metode
Forskningsstudiens forskningsdesign er som følger:
Forskningsstrategi - Case-studie
Dataanalyse Kvalitativ - metode
Datagenerering - Dybdeintervjuer
Analysemetode - SDI-metoden
Informasjon vedrørende aktuelle informanter, som navn og stilling, samt deltakelse, ansvar og
involvering i arbeidet med den aktuelle RPA-prosessen i Helse Vest RHF er innhentet fra
bekjent gjennom eget arbeid i samme organisasjon. Deretter ble snøballmetoden benyttet for å
innhente flere aktuelle informanter.
Diskusjon
Vi finner at liten grad av automatisering i helse- og omsorgssektoren sammenlignet med andre
sektorer kan ses i sammenheng med et strengt regulert lovverk med fokus på data- og
pasientsikkerhet i Norge. Dette ødelegger noe for potensiale til RPA-løsningene som kan
utvikles. Dårlig kommunikasjon og manglende involvering av relevante fagpersoner reduserer
sjansene for suksessfull implementering av RPA-prosesser. Videre finner vi at mulighetene
med RPA begrenses av et behov for klare regler og strukturerte data, som begrenses ytterligere
av motvillige leverandører og forretningshemmeligheter. Det kan være mulig å utvide reglene
gjennom bruk av oppslagstabeller, som igjen utvider mulighetene for å automatisere en
oppgave. Arbeidet med oppslagstabeller kan igjen gi verdi videre til pågående
integrasjonsarbeid. Samtidig kan behovet for regler og strukturerte data bli mindre i fremtiden
som en konsekvens av mer bruk av kunstig intelligens i RPA-løsningene. Videre kan det se ut
som at RPA kan brukes til kritiske oppgaver så lenge organisasjonen har rutiner for tilstrekkelig
overvåking og drift. RPA kan bli brukt som en midlertidig løsning i påvente på systemendringer
eller integrasjoner. I tillegg ser vi at løsningene kan bli mer langvarige i tilfeller der endringene
ikke kommer, og RPA kan dermed bidra med å forlenge levetiden og nytteverdien til
eksisterende systemer. Å organisere RPA-team som autonome team under IT-avdelingen, eller
det eksisterende IT-miljøet, ser ut til å legge til rette for et dedikert og kompetent RPA-personell
som utvikler og administrerer RPA på en god måte over tid.
Konklusjon
De menneskelige ressursene i case-organisasjonen mener RPA sparer dem for repetitive
oppgaver. I tillegg ser de respektive ressursene flere oppgaver som burde automatiseres ved
bruk av RPA. Dette er interessante funn som peker oss i retning av at RPA-prosesser potensielt
kan bidra med å effektivisere og automatisere noen av de repetitive arbeidsoppgavene som de
menneskelige ressursene har i dag. Samtidig ser vi at mulighetene og bruksområdet til RPA
kan bli utvidet i fremtiden. Funnene våre kan potensielt ha stor nytteverdi i møte med
morgendagens helse- og omsorgssektor.
Nøkkelord
Robotisert prosessautomatisering, RPA, DIPS, Meona, Helse Vest IKT, automatisering,
digitalisering, IT, interoperabilitet, helse- og omsorgssektoren, e-helse | |
dc.description.abstract | Background
Great demands are placed on digitization of the healthcare sector in Norway. There is a need
for a sustainable health and care sector that utilizes the opportunities that technology can
provide for the efficient solution of various tasks in the future. The purpose of this research
study is to take a closer look at the development of robotic process automation as a possible
solution to contribute towards the digitization of tomorrow's health and care sector.
In this research study, we have studied Robotic Process Automation (RPA) as a solution
explicitly through a specific case. For a long time, Norway has been without a national standard
for documenting critical information. At the same time, there are many clinical systems in use
with a lack of interoperability. The consequence of this is that critical information is being
registered in several different systems. This is, among other things, the case in Helse Vest RHF.
Today, critical information must be registered manually in several different systems due to a
lack of integration between the different systems. Professional personnel report that this is not
practically feasible in an already busy working day. The consequence of this is major
deficiencies in the registration of critical information in Helse Vest RHF. This in turn results in
a lack of clinical decision support, which in the worst case scenario can have serious
consequences for the treatment of patients. The challenge described above, is the background
for the choice of case in this research study. This research study takes a closer look at a software
robot which transfers critical information, specifically drug reactions between the electronic
patient record system DIPS and the system for electronic medication administration Meona in
Helse Vest RHF.
Thesis statement
This thesis's problem reads as follows: Robotic process automation as a contribution to the
digitization of the healthcare sector. Followed by these upcoming research questions:
- Q1: How can RPA contribute to the transfer of critical information between systems in
the healthcare sector?
- Q2: How can RPA be implemented in the healthcare sector?
- Q3: How does the legislation affect the development of RPA in the healthcare sector?
Method
The research design of the research study is as follows:
Research strategy - Case-study
Data analysis - Qualitative method
Data generation - Interview
Analysis method - SDI-method
Information regarding relevant informants, such as name and position, as well as participation,
responsibility and involvement in the work with this particular RPA process in Helse Vest RHF,
has been obtained from acquaintances through our own work in the same organization. The
snowball method was then used to obtain more relevant informants.
Discussion
We find that there is less automation in the healthcare sector compared to other sectors, this
can be seen in the context of a strictly regulated legislation with a focus on data and patient
security in Norway. This somewhat mitigates some of the potential of the RPA-solutions that
can be developed. Not adequate communication and lack of involvement of relevant
professionals reduces the chances of successful implementation of RPA processes.
Furthermore, we find that the possibilities with RPA are limited by a need for clear rules and
structured data, which are further limited by reluctant suppliers and trade secrets. It may be
possible to extend the rules using look-up tables, which in turn expand the possibilities for
automating a task. The efforts around creating look-up tables can pass on value to ongoing
integration work. At the same time, the need for rules and structured data may decrease in the
future as a consequence of more use of artificial intelligence in RPA solutions. Furthermore, it
appears that RPA can be used for critical tasks as long as the organization has routines for
adequate monitoring and operation. RPA can be used as a temporary solution pending system
changes or integrations. In addition, we see that the solutions can be more long-lasting in cases
where the changes do not come, and RPA can contribute to extending the lifetime and useful
value of existing systems. Organizing RPA teams as autonomous teams under the IT
department, or the existing IT environment, seems to facilitate a dedicated and competent RPA
staff that develops and manages RPA in a good way.
Conclusion
The human resources in the case-organization believes that RPA can help them with repetitive
tasks. In addition, the respective resources can point out several tasks that should be automated
using RPA. These are interesting findings that point us in the direction that RPA-processes can
potentially contribute to streamlining and automating some of the repetitive work tasks that
human resources have today. At the same time, we see that the possibilities and the area of use
of RPA can be expanded in the future. Our findings can potentially be of great value in dealing
with tomorrow's healthcare sector.
Keywords
Robotic process automation, RPA, DIPS, Meona, Helse Vest IKT, automation, digitalisation,
IT, interoperability, healthcare sector, e-health | |