Effekten av dypstabiliseringmetoder

Abstract

Vedlikeholdsetterslepet og økte priser på materialer gir større konkurranse om midlene. Utføre mer for mindre med miljøfokus blir mer viktig. Testing og forskning for det forsterkningstiltaket som gir mest for pengene. Dypstabilisering har vist seg gjennom erfaring å være en av de med best effekt og samtidig er billig og miljøvennlig. I denne masteroppgaven undersøkes informasjon fra spor- og jevnhetsdata. Utvalgte dypstabiliseringsparseller undersøkes og sammenlignes. Forsterkningsmetodene innenfor dypstabilisering ses opp mot hverandre og vurderes om de har akseptabel utvikling ut fra forventninger. Prognosemodellen som brukes for å estimere dekkelevetiden i planleggingsverktøyet til Statens Vegvesen ses på. I Norge sjekkes tilsetningsstoffer som bitumen og lignin for å øke bæreevnen i dypstabilisering. I Sverige, USA og Canada kan man av litteraturstudie finne forskning på sement, kalk og bitumen som tilsetningsstoffer. Resultater om at kombinasjonen kalk og emulsjonsbitumen i USA gir kostnadseffektiv metode. Masteroppgavens mål er å svare ut om dypstabilisering gir en akseptabel dekkelevetid og sammenligning av de forskjellige metodene og tilsetningene i dypstabilisering. Resultatet viser at for de aller fleste dypstabiliserte parsellene gis en akseptabel dekkelevetid. Dypstabiliseringsmetode, hvor det tilføres anrikning med to freserunder gir lengst dekkelevetid. Ekstrapolering i prognosemodellen til estimeringen av dekkelevetiden gir for stor usikkerhet.

Road maintenance backlog and increased prices for materials results in tougher competition for funds. Testing and research of the reinforcement measure that gives the most value for money is becoming more important. Deep soil stabilization is experienced to be one of the most effective, cheap, and environmentally friendly road-strengthening measures. In this master's thesis, information from groove and smoothness data is examined. Selected deep soil stabilization areas are examined and compared. The strengthening methods within deep soil stabilization are compared and assessed as to whether they have acceptable progression based on expectations. The forecast model used in the planning tool of the Norwegian Road Administration to estimate the road surface life is also studied. In Norway, additives such as bitumen and lignin are checked to increase the load-bearing capacity in deep soil stabilization. In literature studies from Sweden, the USA and Canada, research on cement, lime and bitumen as additives has been studied. Results from studies in the USA show that the combination of lime and emulsion bitumen provide a cost-effective method. The aim of this master's thesis is to find out whether deep soil stabilization provides an acceptable road surface life and to compare the different methods and additives in deep soil stabilization. The result shows that for most deep soil stabilized areas, an acceptable road surface life is reached. Deep soil stabilization method where enrichment is added with two milling rounds, results in the longest road surface life. Extrapolation in the forecast model to the estimation of the road surface life gives too much uncertainty.