Barrierer ved praktisering av 4D i norsk byggesektor

Abstract

Det blir stadig viktigere for byggenæringen å omstille seg etter og dra nytte av det digitale skiftet. 4D vil kunne bidra til at byggebransjen tar det neste steget mot digitalisering. I Norge har 4D allerede eksistert i flere år, likevel er det fortsatt lite anvendt blant bedrifter. Hensikten med masteravhandlingen er derfor å undersøke årsaken til at 4D ikke er et mer attraktivt verktøy å benytte blant virksomheter i den norske byggebransjen. Masteravhandlingen bygger videre på en av forfatternes tidligere publiserte bacheloroppgave fra 2019 innen samme tematikk. Prosjektgruppen etablerte kontakt med AF Gruppen for å utforme en aktuell problemstilling for bransjen som helhet. Covid-19 har imidlertid begrenset muligheten til å gjennomføre fysiske intervjuer, casestudie og programvarekurs. For tilstrekkelig å belyse problemstillingen, og underliggende forskningsspørsmål, er det gjennomført en omfattende, vitenskapelig litteraturstudie for å avdekke eksisterende teori innen digitalisering, planlegging, BIM og 4D-modellering, samt data- og erfaringslære. I tillegg er det gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med personer i bransjen med ulike roller og erfaring innen bruk av 4D, ettersom det tilfører de empiriske dataene et bredere spekter av perspektiver. Praktisering av 4D oppleves som ressurskrevende for intervjuobjektene. Det fremheves at det ikke eksisterer et sømløst 4D-verktøy på markedet. Videre foreligger det konservative holdninger mot endring av etablert arbeidsmetodikk, ettersom dagens praksis anses effektiv nok. Det eksisterer også utydelighet og mangler knyttet til virksomheters strategi, kultur og kompetanse for praktisering av slike omfattende verktøy. For at 4D skal være attraktivt å bruke må det foreligge metodisk fleksibilitet både i programvare og hos brukerne. Bransjen trenger å etablere tydeligere strategier for implementering av 4D, og være mer mottakelig for endringer. Det virker som et kortsiktig perspektiv begrenser utbyttet 4D kan føre til. Derfor vil det være avgjørende å betrakte 4D som et mer omfattende rammeverk, for å oppnå ytterligere nytte i et langsiktig perspektiv.

The construction industry's capability to adapt and benefit from the digital shift is becoming increasingly important for value creation. 4D can contribute to assist the construction industry into taking the next step towards digitalization. It has already existed in Norway for several years, yet it is barely used among companies. Therefore, the purpose of this master thesis is to review the reasons why 4D is not a more attractive tool used by the companies in the Norwegian construction industry. The master thesis builds on a previously written bachelor’s thesis from 2019 within the same subject. The project group established close contact with AF Gruppen to define a main thesis connected to the key challenges regarded 4D in the industry. However, Covid-19 has to some extent limited the ability to accomplish physical interviews, case study and software courses. To adequately illuminate the thesis statement and underlying research questions, a scientific literature study has been conducted to uncover existing theory within digitalization, scheduling, BIM and 4D modeling, as well as computer and empiricism. In addition, qualitative in-depth interviews have been conducted with people in the industry with different roles and experiences within the use of 4D, since it provides a wider range of perspectives on the empirical data. Practical use of 4D is perceived as resource-intensive for the interviewees. It is emphasized that there are no seamless 4D tools available on the market. Furthermore, there are conservative postures towards changing established working methods, as current practice is considered effective enough. There are also shortcomings related to companies’ strategy, culture and competence for practice of such comprehensive tools. For 4D to be attractive to use, methodical flexibility must exist in both software and among users. The industry must establish clearer strategies for implementing 4D and be receptive to change. It seems that a short-term perspective limits the benefits that 4D can lead to. Therefore, it will be crucial to consider 4D as a more comprehensive framework in order to achieve further benefits in a long-term perspective.