Tverrfaglig samarbeid i den videregående skole

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg valgt å studere nærmere det tverrfaglige samarbeidet i den videregående skole, med utgangspunkt i fagfornyelsen. Oppgaven stiller spørsmål om og eventuelt på hvilke måter, det tverrfaglige samarbeidet blir påvirket av LK20/ fagfornyelsen. Studien er gjort ved en casestudie i egen organisasjon ved hjelp av dybdeintervju. Det er lite eller mangelfull teori på temaet tverrfaglig samarbeid i den videregående skole. Læreres motivasjon til å utføre tverrfaglighet i skolen er ikke et utdypet tema i forskningslitteratur. Et av flere formål med denne studien er å finne ut hvilke faktorer som påvirker det tverrfaglige samarbeidet, og om det er forhold som kan bidra til å få dette tverrfaglige samarbeidet til å fungere på best mulig måte. Jeg har sammenliknet funn i caseundersøkelsen med tidligere forskning på området tverrfaglig samarbeid, også kalt prosjektbasert læring(PBL). Vi trenger mer forskning som viser til hvilken kompetanseoppnåelse elever får ved å arbeide med tverrfaglige tema, sammenlignet med andre konkurrerende undervisningsmetoder. Studien viste at arbeidet med tverrfaglighet i skolen må føles nyttig og frivillig. Lærerinformantene etterlyste modelleringseksempler tilpasset aktuell kontekst. Det alle informantene kom inn på var temaet tid, med nok tid avsatt til samarbeid. Samtidig må organisasjonsstrukturen og timeplanen være tilpasset et slikt samarbeid over en lengre periode i årsplanen. Forholdene må legges mer til rette for at dette samarbeidet kan finne sted. Det må være klart hva Regjeringen og Utdanningsdirektoratet mener med å utføre tverrfaglighet i den videregående skole. For å oppfylle intensjonene med fagfornyelsen må ressurser, tid, definerte krav til ferdigheter på ulike nivå og organisatorisk tilrettelegging tilpasses de endrede krav i LK20. En lærende organisasjon er en organisasjon der medarbeiderne forstår helheten med organisasjonens mål. Jeg sitter igjen med et hovedinntrykk av at lærere ønsker å samarbeide på tvers av fagseksjoner. For å få dette til må det settes av mer tid og mulighet for å samarbeide på egnede felles arenaer. Utvikling og læring skjer når det blir satt i gang prosesser, for om mulig å bli bedre på utvikling og praksis i forhold til samarbeidsrutiner. Skoleledelsen må redusere eventuell usikkerhet hos den operative kjernen ved å skape en endringsprosess der medarbeiderne har reelle muligheter til å påvirke resultatet. En felles optimering blir til gjennom medvirkning og demokrati i den videregående skole. Dette vil skape best mulig forutsetninger for læring og kontinuerlig utvikling.

In this master thesis, I have chosen to study in more detail the interdisciplinary collaboration in the upper secondary school, starting from LK20. The assignment asks whether, and possibly in what ways, the interdisciplinary collaboration is affected by LK20. The study was carried out through a case study in the organization where I work using in-depth interviews of both leaders and teachers. There is little or insufficient theory on the topic of interdisciplinary collaboration in upper secondary schools. Teachers' motivation to carry out interdisciplinarity in school is not an elaborated topic in research literature. One of the several purposes of this study is to find out which factors influence interdisciplinary collaboration, and whether there are conditions that can contribute to making this interdisciplinary collaboration work in the best possible way. I have compared findings in the case study with previous research in the area of interdisciplinary collaboration, also called project-based learning (PBL). We need more research that shows the level of competence students gain by working with interdisciplinary method compared to other competing teaching methods. The study showed that the work with interdisciplinary collaboration in school must feel useful and voluntary. The teacher interviewees requested modeling examples adapted to the current context. What all the informants touched on was the theme time, with enough time set aside for collaboration. At the same time, the organizational structure and timetable must be adapted to such cooperation over a longer period in the annual plan. The conditions must be made more suitable for this cooperation to take place. It must be clear what the Government and the Norwegian Directorate of Education mean by carrying out interdisciplinary work in the upper secondary school. In order to fulfill the intentions of the professional renewal, resources, time, defined requirements for skills at different levels and organizational arrangements must be adapted to the changed requirements in the reform. A learning organization is an organization where the employees understand the purpose of the organization. I am left with a main impression that teachers want to collaborate across subjects or sections. In order to achieve this, more time and opportunities for collaboration must be set aside in suitable common arenas. Development and learning take place when processes are initiated, in order to, if possible, improve development and practice in relation to collaboration routines. The school management must reduce any uncertainty with the operational core by creating a change process where employees have real opportunities to influence the result. A joint optimization is achieved through participation and democracy in the upper secondary school. This will create the best possible conditions for learning and continuous development.