| dc.description.abstract | Kostnadskalkyler er et egnet verktøy for å måle ytelsen til infrastrukturprosjekter. Estimering av kostnader i tidligfasen av et prosjekt er imidlertid en krevende øvelse. Ved gjennomføring av typiske infrastrukturprosjekter er det å lande på budsjett fortsatt regnet som gullstandarden, når det kommer til å måle prosjektets suksess.
Hensikten med denne oppgaven er å synliggjøre hvilke effekter man kan hente ved å knytte modell opp mot kostnadskalkyler i typiske infrastrukturprosjekter. For å ikke gå for bredt ut er oppgaven avgrenset til å omfatte forprosjektfasen i store prosjekter som er omfattet av Statens Prosjektmodell (kostnad > 1000 mill. nok.). Det er også utelukket å undersøke andre beskrivelsessystemer enn NS 3420.
Litteraturstudiet forsøker å belyse hvordan balanse mellom prosess, teknologi og mennesker er avgjørende for vellykket digitalisering. Det fremlegges hvordan man tradisjonelt har jobbet med mengdeuttak til kostnadskalkyler og i hvilken retning det går ved bruk av nye prosesser støttet av teknologiske verktøy.
Utover litteraturstudien har det blitt utført en case-studie knyttet til kalkulasjonsmetodikk på Ny lufthavn Bodø-prosjektet, samt en rekke semistrukturerte dybdeintervjuer. Ny lufthavn Bodø-prosjektet er et stort infrastrukturprosjekt for Avinor. I dette prosjektet er det blant annet utført pilotøvelser knyttet til modellbaserte kostnadskalkyler i forprosjektfasen. Empirien i denne studien har blitt nøye utvalgt basert på oppgavens problemstilling med tilhørende underbyggende forskningsspørsmål. Som ferske resultater fra et reelt prosjekt anses empirien å være svært relevant for oppgaven.
Denne studien viser at det er mange potensielle positive effekter ved innføring av modellbaserte kostnadskalkyler i forprosjektfasen. Ved bruk av modell vil man i større grad sikre 1:1-forhold mellom mengdeunderlag og kostnadselementer i kostnadskalkylen, noe som vil sikre økt kvalitet på dokumentasjonen. Man vil i større grad kunne bruke tid på kvalitetssikring fremfor manuelt repetitive operasjoner i kalkulasjonsarbeidet. Tidsbruk ved iterative kostnadsvurderinger har også potensiale for å bli vesentlig redusert og kan dermed føre til at kostnadsestimater i større grad styrer prosjekteringen.
Disse effektene kommer imidlertid med en rekke forutsetninger. Det fremkommer nokså tydelig i denne oppgaven at det er behov for et rammeverk for koding av kostnadselementer. Det er derfor undersøkt om kodesystemet i NS 3420, som allerede eksisterer i dag, egner seg for dette formålet. Resultatene tilsier at kodesystemet er bygget på en slik måte at selve NS 3420-koden ikke nødvendigvis representerer de prisdrivende faktorene til NS 3420-posten. Samtidig harmonerer ikke detaljeringsgraden i typiske forprosjektmodeller med informasjonen som er nødvendig for å definere typiske NS 3420-koder. NS 3420-rammeverket vil i praksis derfor ikke fungere til dette formålet.
Et nytt rammeverk for koding av modellobjekter med hensyn på kostnadskalkulasjon er nødvendig for å kunne høste noen av de positive effektene. Det er flere aktører som har insentiver for etablering av et slikt rammeverk, noe som øker risikoen for at oppgaven faller mellom to stoler. Det kan resultere i at ingen gjør noe og utviklingen stagnerer. Alternativt ender man opp med egendefinerte firmastandarder internt i de selskapene som ser de potensielle gevinstene. | |
| dc.description.abstract | Cost estimates are a suitable tool for measuring the performance of infrastructure projects. However, estimating costs in the early stages of a project is a demanding exercise. When executing typical infrastructure projects, landing on a budget is still considered the gold standard, when it comes to measuring the project's success.
The purpose of this thesis is to make visible the effects that can be obtained by linking the model to cost estimates in typical infrastructure projects. In order not to go too far, the task is limited to include the preliminary phase in large projects that are covered by Statens Prosjektmodell (cost > NOK 1,000 million). It is also excluded to examine description systems other than NS 3420.
The literature study attempts to shed light on how balance between process, technology and people is crucial for successful digitization. It is presented how one has traditionally worked with quantity takeoff for cost calculations and in which direction it goes with the use of new processes supported by technological tools.
In addition to the literature study, a case study on calculation methodology at the new Bodø airport-project has been done, as well as several semi-structured in-depth interviews. The new airport in Bodø is a major infrastructure project for Avinor. In this project, pilot exercises with model-based cost calculations in the preliminary phase have been executed. The empirical data in this study have been carefully selected based on the thesis statement, with associated underlying research questions. As recent results from a real project, the empirical data is considered to be very relevant to the thesis.
This study shows that there are many potential positive effects of introducing model-based cost calculations in the preliminary phase. By using a model, you will to a greater extent ensure a 1:1 ratio between the quantity data and cost elements in the cost estimate, which will ensure increased quality of the documentation. It will be possible to spend more time on quality assurance rather than manually repetitive operations in the calculation work. Time spent on iterative cost assessments also has the potential to be significantly reduced and can thus lead to the point where cost estimates to a greater extent is controlling the design.
However, these effects come with several prerequisites. It is quite clear in this thesis that there is a need for a framework for coding cost elements. It has therefore been investigated whether the coding system in NS 3420, which already exists today, is suitable for this purpose. The results indicate that the coding system is built in such a way that the NS 3420 code itself does not necessarily represent the price-driving factors of the NS 3420 post. At the same time, the level of detail in typical preliminary phase models does not harmonize with the information needed to define typical NS 3420 codes. In practice, the NS 3420 framework will therefore not function for this purpose.
A new framework for coding model objects regarding cost calculation is necessary to be able to reap some of the positive effects. There are several different actors who have incentives for establishing a framework, which increases the risk that the task falls between two stools. This can result in no one doing anything and development stagnating. Alternatively, we will end up with custom company standards internally only in the companies that see the potential advantages. | |
