En undersøkelse av norske byggherrer sine ambisjoner for ombruk
Abstract
Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 55\% innen 2030. Et av virkemidlene for å få til dette er å gjøre byggebransjen mer sirkulær. Bransjens lineære prosesser er blant annet knyttet til uthenting og produksjon av nye bygningsmaterialer. For å redusere bruken av nye materialer og de store avfallsmengdene som kommer ifra byggeaktivitet, er et mulig sirkulært tiltak ombruk. Byggherrer har stor påvirkningskraft til å øke omfanget av ombrukte byggematerialer. De kan blant annet legge til rette for ombruk og stille krav til ombruk i sine byggeprosjekter.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke ambisjoner utvalgte norske byggherrer har for ombruk og hva som er dagens praksis for ombruk. Oppgaven er begrenset til 11 store byggherrer, hvorav seks er private og fem er offentlige. I tillegg er intervjuer av 10 forskjellige aktører i ombruksmarkedet inkludert i studiet. Oppgavens problemstilling beskrives med følgende tre forskningspørsmål:
Hva er dagens status på ombruk i bygg- og eiendomsnæringen i Norge?Hva er ombrukspraksisen hos de utvalgte byggherrene?Hvilke strategier og mål har utvalgte byggherrer for ombruk?
For å svare på oppgaven er det brukt tre forskjellige forskningsmetoder. Det er gjennomført en litteraturstudie som legger et teoretisk grunnlag for masteroppgaven og videre vurderinger. Deretter er det gjennomført semistrukturerte intervjuer for å undersøke dagens ambisjoner og ombrukspraksis hos de utvalgte byggerherrene. Intervjuene er også gjennomført for å få svar på statusen for ombruk i Norge idag. Til slutt er det gjennomført dokumentanalyser av strategidokumenter, webinarer og en konferanse. Dette er gjort for å undersøke byggherrene sine ambisjoner for ombruk og få oppdatert informasjon på hva som er dagens status for ombruk.
Resultatet viser at de utvalgte byggherrene har et tilsynelatende sterkt fokus på ombruk idag, selv om det i mange tilfeller ikke er funnet konkrete mål og ambisjoner for ombruk. Ambisjonene er ofte funnet innbakt i andre mål og fokusområder. Resultatet viste også til at alle byggherrene har prosjekter som innebærer ombruk, men at prosjektene varierer fra å være totalrehabiliteringer med høy ombruksgrad til å være små prosjekter hvor kun noen få materialer blir ombrukt. Hvilken praksis byggherrene har med ombruk viser seg å være ulik. Praksisen viser at noen kun ombruker materialer internt i virksomheten, andre både internt og eksternt, og at noen legger mest vekt på at byggene designes med tanke på ombrukbarhet, fleksibilitet og demonterbarhet. Studiet peker på at dagens ombrukspraksis er påvirket av manglende kompetanse og erfaring i bransjen, samt et ombruksmarkedet som viser seg å være lite utviklet og helt i startgropen.
Videre forskning bør se på hva som kan gjøres for at ombruk blir mer lønnsomt for byggherrer, entreprenører og andre aktører. I tillegg bør det gjennomføres en større studie av norske byggherrers ombruksambisjoner, da denne studien er begrenset av utvalgets størrelse. Funnene i denne studien kan imidlertid tjene som en pilotstudie for studier i større skala. Norway needs to reduce its greenhouse gas emissions by 55 \% by 2030. One of the methods to achieve this is to make the construction industry more circular. The industry’s linear processes are inter alia related to the extraction and production of new building materials. In order to reduce the use of new materials, a potential circular approach is reuse. Building owners have great influence to increase the scope of reused materials. Among many things, they can facilitate reuse and set requirements for reuse in their construction projects.
This thesis aims to investigate what ambitions selected Norwegian building owners have for reuse as well as what the current reuse practices are. Due to the scope of this thesis, the selection was limited to 11 large building owners, of which six are private and five are public. In addition, 10 different operators in the reuse market are included in the study. The research puzzle can be described by the following three research questions:
What is the current status of reuse in the construction- and real estate industry in Norway?What is the reuse practice of the selected building owners?What strategies and goals do the selected building owners have for reuse?
To answer the research questions, three different research methods are used. A literature review is conducted which provides a theoretical basis for the master's thesis and further assessments. Subsequently, semi-structured interviews are conducted to examine the current ambitions and reuse practices of the selected building owners. The interviews shed further light on the status of reuse in Norway today. Finally, analysis of strategy documents, webinars and a conference are conducted. This is done to examine the building owners' ambitions for reuse and get updated information on what the current status of reuse is.
The results show that the selected building owners have seemingly strong focus on reuse today, even though in many cases no specific goals and ambitions are found for reuse. The ambitions are often found embedded in other goals and focus areas. The results also state that all the building owners have projects involving reuse, but that the projects vary from being total renovations with a high degree of reuse to small projects where only a few materials are reused. Building owners’ ambitions and practices of reuse differ. The practice shows that some only reuse materials internally in the company, others both internally and externally, and that some place emphasis on the buildings being designed with regard to reusability, flexibility and demountability. The study concludes that current reuse practices are influenced by lacking competence and experience in the industry, as well as a reuse market that turns out to be poorly developed and in its early ages.
Further research could investigate what can increase profitability for building owners, contractors and other operators. In addition, a large scale study on Norwegian building owners’ reuse ambition should be conducted as this study was limited by its sample size. However, the findings of this study can serve as a pilot study for larger scale studies.