| dc.description.abstract | Det er svært fordelaktig at deltagere i samskapende aktiviteter gjennomgår refleksjonsprosesser for å øke deres bevissthet på rollen deres i både profesjonell- og gruppesammenheng. The finnes per dags dato mange rammeverk som er ment å støtte refleksjon, men det finnes ingen konkrete verktøy som kan hjelpe deltagere å fremme reflektive prosesser. Dette har motivert til å studere hvordan konkrete verktøy kan støtte refleksjon i samskapende aktiviteter. Samarbeidspartneren til dette prosjektet, SINTEF digital, avdeling Helse, har utviklet et verktøy i form av spørsmålskort som har den hensikt å støtte samskapende aktiviteter. I dette prosjektet har disse kortene blitt evaluert av relevante brukere for å finne ut hvordan et verktøy som inneholder konkrete, håndfaste spørsmål kan hjelpe deltagere med refleksjon når de er i et samarbeid. I tillegg ble det utviklet to prototyper i digital format som ble evaluert av relevante brukere for å utforske potensialet et slikt verktøy kan ha også i et format. Observasjoner og intervjuer ble gjennomført for å svare på forskingsspørsmålet:
Hvordan oppleves bruk og nytteverdi av konkrete refleksjonsverktøy som har den hensikt å støtte samskapende aktiviteter?
Hovedfunnene viser at slike verktøy har et stort potensiale i å støtte refleksjon i samskapende aktivitieter. Deltagere uttrykte at konkrete spørsmål hjelper dem å sette i gang en tankeprosess som ellers ville vært utfordrende uten konkrete tema å forholde seg til. Funnene i studiet har også vist at verktøyet gjør at deltagere lærer av hverandres refleksjoner som de kan bruke i sitt videre samarbeid.
Når det kommer til selve prosessen å ta i bruk slike verktøy i samskapende aktiviteter, uttrykte flere at de ser nødvendigheten med å ha en struktur i aktiviteten der de får tid til å først reflektere individuelt, for deretter å snakke høyt om disse med resten av gruppemedlemmene. Flere har uttrykt at en påfølgende diskusjon hjelper dem med å kunne tydeliggjøre og støtte skriftlige refleksjoner, å lære av hverandres perspektiver om et tema I focus som can brukes som de selv kan bygge sine egne tanker på, og til sist, løse eventuelle konflikter som dukker opp som en del av refleksjonsøkten.
Evalueringen av det digitale formatet av verktøyet, har vist at det er viktig med en funksjonalitet som ikke viser andre gruppemedlemmers svar mens man selv er I prosessen å skrive sine, individuelle refleksjoner. Deltagere argumenterte for at dette kan føre til å påvirke deres individuelle refleksjoner. Flere har i tillegg nevnt at de finner det interessant å kunne se hverandres refleksjoner visualisert på et vis på skjermen i form av statistiske grafer eller kommentarbokser av langsvar. De konstaterte at slik visualisering bidrar til at de lærer om hverandres tanker.
Evalueringen av prototypene gitt av deltagerne under prosjektet har resultert i anbefalinger for hvordan et slikt verktøy bør utvikles. | |
| dc.description.abstract | Co-creation activities can benefit from reflective practices because this ensures that participants can improve upon their collaboration and professional role (for instance, students, health care providers, IT developers, etc.). Despite the many resources found for frameworks aiming to guide how to perform reflective thinking, very few concrete, small-scoped practical frameworks have been developed that target practitioners in co-creative activities. The existing frameworks are characterized as being rather broad in scope, providing less detailed, guiding questions to aid practitioners with their reflective practice. This has motivated an investigation to identify the potential perceived use and usefulness of tailored tools aiming at supporting reflective practice on co-creative activities, which is the focus of this thesis. To this aim, an evaluation has been conducted on a tool that has been developed by the thesis partner (SINTEF digital department of health), using interviews and observations of relevant users of the toolkit. The relevant users are individuals participating in co-creative activities where collaborative work is the core focus of their process, and the toolkit contains specific questions aiming to guide the participants in co-creative settings to perform reflections about their teamwork and their progress. Moreover, it has been investigated how a digital format of such a tool is perceived by relevant users. This was done by developing prototypes that were evaluated by relevant users. The users were interviewed to assess their perceived usefulness of the presented prototype.
The key finding is that users find it easy to start their reflective thinking when presented with concrete questions that guide them on a specific matter to discuss. It was discovered that the toolkit supported collective reflections by raising awareness of the peer's thoughts which the participants deemed beneficial for moving forward with their collaborative work.
The users expressed the need for having a clear structure for taking such a tool in use in general, where they deemed it necessary to start with individual reflections to structure their thoughts, followed by a discussion. It was claimed by several users that the discussion after the individual reflection helps them to clarify what has been written, to learn from each other's perspectives about the topic in focus that can influence their own reflective thinking, and to resolve any potential conflicts or disagreements that surfaced.
Regarding the digital format, it was discussed that it is essential to not see responses live while they write their individual thoughts as the peers’ responses can disturb the process of forming their own thoughts. Secondly, it was discussed that visualizing the provisioned reflections either as comment boxes or using statistical visualization tools such as bar charts were deemed interesting as they learn about each other’s thoughts.
Finally, general recommendations for how to design such tools were derived from the lessons learned from the interviews conducted for both the early prototype of the toolkit developed by the partner of this thesis and the prototypes of the tool developed in a digital format. | |
