| dc.description.abstract | Dersom byggebransjen skal nå klimamålene, bremse ressursforbruket og redusere de store avfallsmengdene, er bransjen nødt til å omstille seg fra en lineær ressursforvaltning til en sirkulær ressursforvaltning. Et viktig område innen denne sirkulære tankegangen er ombruk. For å få til ombruk må man først gjennomføre en ombrukskartlegging hvor det kartlegges hva som kan ombrukes. Ombrukskartlegging er nytt for mange aktører i byggebransjen. Derfor valgte Grønn Byggallianse og Statsbygg i 2021, å utvikle veilederen «Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det» for å gjøre prosessen lettere å gjennomføre. Målet med veilederen var å øke bestillerkompetanse og forhåpentligvis bidra til et felles språk rundt bestilling av ombrukskartlegging i bransjen. På den måten var veilederen ment å bidra til tydelige bestillinger som igjen vil resultere i mer realisert ombruk.
I denne studien er det undersøkt om veilederens påvirkning på markedet har nådd målene om økt bestillerkompetanse og et felles språk i bransjen, satt av Grønn Byggallianse og Statsbygg. For å undersøke hvordan veilederen har påvirket markedet, var det sentralt å få kunnskap om hvilke drivere og barrierer som påvirker ombruk i byggebransjen. Det ble derfor gjennomført et grundig litteratursøk på feltet, samt en gjennomgang av gjeldende lovverk og aktuelle dokumenter. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med bestillere av ombrukskartlegginger, samt rådgivere og andre aktører i bransjen for å undersøke hvilke drivere og barrierer som preger den norske byggebransjen. Litteratursøket og intervjuene dannet grunnlaget for å kunne vurdere hvordan veilederen konkret hadde påvirket aktørene i markedet.
I studien er det avdekket flere barrierer for ombruk og ombrukskartlegging. Blant annet høye krav til bygningsfysikk, manglende BREEAM-poeng for å realisere ombruk, avhendingsloven for offentlige aktører, plattformer for omsetting av brukte materialer som ikke kommuniserer med hverandre og manglende kompetanse i bransjen. På den andre siden eksisterer det flere drivere for ombrukskartlegging og ombruk, deriblant videreutviklingen av de samme plattformene, revidert BREEAM-manual, nye forskrifter i TEK17 og EUs taksonomi. For å øke andelen realisert ombruk er det nødvendig å redusere barrierene og forsterke effekten av driverne på markedet.
Funnene fra studien viser at veilederen for ombrukskartlegging og bestilling har ført til økt bestillerkompetanse, og at den har bidratt til å danne et felles språk for ombrukskartlegging i bransjen. Samtidig har veilederen et potensiale til å redusere flere barrierer dersom veilederen hadde vært utformet annerledes. Veilederen kunne med fordel ha (1) gitt tydeligere beskrivelser av hvorfor og hvordan man bør bestille forskjellige typer data, (2) gitt tydeligere beskrivelser av prosessene som skjer etter bestilling, og (3) understreke viktigheten prosessene i tidligfase av byggeprosjektet. Det er imidlertid ikke slik at veilederen kan redusere alle barrierene på egenhånd. Myndighetene har også mulighet til å bidra til mer ombruk i byggebransjen. Studien peker på at myndighetene bør (1) støtte utvidelse av plattformene for ombruk, (2) få fortgang i ikrafttredelse av lovverket som vil fremme ombrukskartlegging, og (3) bidra via offentlige aktører til å få opp etterspørsel og volum i markedet. Andre bestillere kan også bidra til å øke graden av realisert ombruk ved å (1) gjennomføre ombruk, også der det ikke er økonomisk lønnsomt, (2) planlegge å nyttiggjøre seg av kartleggingen og (3) starte med kartlegging tidlig.
Videre arbeid bør undersøke hvordan endringer i lovverket kan redusere barrierer for ombruk og hvordan plattformene kan oppskaleres og bli mer tilgjengelig i hele landet. I tillegg bør det vurderes å utarbeide en veileder for prosessene som skjer etter selve kartleggingen. | |
| dc.description.abstract | If the construction industry wants to reach their climate goals and reduce their resource use and their production of waste, they must shift from a linear production system to a circular production system. An important principle within circularity is the re-use of construction materials. To bring about re-use, one first needs to do a re-use-mapping, where one identifies the potentials for re-use in the building. Re-use-mapping is new for many players in the construction industry. Therefore, Grønn Byggallianse and Statsbygg developed the guide “Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det” to simplify the order of re-use-mapping. The objective of the guide was to strengthen the commissioner’s competence on ordering a re-use-mapping, and hopefully contribute to the development of a common language on re-use-mapping in the industry. In such a way, the guide was meant to improve the orders, which eventually would result in increased amount of re-use.
Through this thesis, it is investigated if the guide has affected the re-use market in such a way that it has reached its objectives given by Grønn Byggallianse and Statsbygg. To evaluate how the guide had affected the market, it was essential to have an overview of the incentives and barriers in the re-use market. Therefore, a thorough review of literature, of the current legislations and of other relevant documents was performed. Semi-structured interviews were conducted with customers of re-use mapping, consultants and other stake holders to investigate what incentives and barriers exist in the Norwegian construction industry. The literature review and interviews made the foundation for the discussion on how the guide had affected the market.
In the thesis, several barriers for re-use and re-use mapping were identified. Among others, were identified: the high requirements in building physics, the absence of points in BREEAM-NOR certifications for implementing re-use, the regulations on how public actors dispose of their property, the lack of communication between platforms for re-use, and the lack of competence in the industry. On the other hand, several incentives for re-use and re-use-mapping exist, such as, the further development of the platforms, the revised edition of the BREEAM-NOR manual, new regulations in TEK17 and the implementation of the EU taxonomy. To increase the proportion of realized re-use, it is necessary to reduce the barriers, and to amplify the effect of the incentives.
The findings from the thesis have shown that the guide has led to increased competence on ordering re-use mappings, and it has contributed to a common language for re-use-mapping in the industry. However, the guide would have potential to further reduce the barriers, had it only been designed slightly differently. The guide could have (1) given clearer descriptions on how and why one should order different types of data, (2) given clearer descriptions of the processes that follows the re-use mapping, and (3) underlined the importance of good processes in the early stages of the project. However, the guide cannot reduce all the barriers in the re-use market. The authorities also have the potential to contribute to more re-use in the construction industry. The study points out that the authorities should (1) support further development of the platforms, (2) accelerate the implementation of the new regulations which will promote re-use mapping, and (3) contribute to higher demand for re-used materials by integrating it in their procurements. Other procurers can contribute to increase the amount of realized re-use by (1) carrying out re-use, even when it is not economically profitable, (2) plan to implement the findings from the re-use mapping, and (3) start re-use mapping early.
Further work should investigate how changes in the laws and regulations can reduce the barriers to re-use, and how the platforms can be upscaled and become more accessible all over the country. In addition, it should be considered to develop a guide for the processes following the re-use mapping. | |
