Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLædre, Ola
dc.contributor.authorNiranjan, Christopher
dc.date.accessioned2022-10-18T17:19:43Z
dc.date.available2022-10-18T17:19:43Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116385539:22885635
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3026784
dc.description.abstractInvolverende Planlegging i Prosjektering (IPP) har vært brukt i Norge av entreprenøren Veidekke siden 2009. Et av hovedprinsippene, involvering, har tidligere foregått gjennom samlokalisering av de ulike partene som deltar i prosjekteringsfasen. COVID-19-pandemien satte begrensninger som sosial distansering, noe som førte til at IPP måtte bli digitalisert av IPP. Denne artikkelen, basert på et byggeprosjekt i Norge, ser på effektene av digitaliseringen av IPP. Dette gjøres ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan fungerer digitalisering av Involverende Planlegging i Prosjektering? 2. Hvilke styrker og svakheter oppstår når Involverende Planlegging i Prosjektering digitaliseres? 3. Hvordan kan digitaliseringen av Involverende Planlegging i Prosjektering forbedres? Forskningen ble gjort gjennom en litteraturstudie og kvalitative intervjuer av åtte prosjekteringsdeltakere fra caseprosjektet. Funn viser at den digitale oppstartssamlingen ikke bør brukes videre, da den gir negative ringvirkninger senere i prosjekteringen i form av mindre samarbeid. Heldigitale ICE-økter er effektive og verdt å fortsette i fremtiden, men er avhengig av hvilken type arbeid som er planlagt. Faseplanlegging bør prøve å bruke fysiske Post-it-lapper under et fysisk møte, og umiddelbart konvertere faseplanen til et digitalt format.
dc.description.abstractCollaborative Planning in Design (CPD) has been used in Norway by the contractor Veidekke since 2009. One of the main principles, collaboration, has previously taken place through co-location of the various actors that take part in the design phase. The COVID-19 pandemic placed restrictions such as social distancing, which led to the digitalization of CPD. This paper, based on a construction case in Norway, looks at the effects of the digitalization of CPD. This is done using three research questions: 1. How is digitalized Collaborative Planning in Design achieved? 2. What strengths and weaknesses arise when Collaborative Planning in Design is digitalized? 3. How can the digitalization of Collaborative Planning in Design improve? The research was done through a literature study and qualitative interviews of eight design participants from the research case. Findings show that the digital start-up session should not be used further, as it has negative ripple effects later in design in the form of less collaboration. Fully digital ICE sessions are effective and worth continuing in the future but are dependent on what type of work is scheduled. Phase scheduling should try to use physical post-it notes during a physical meeting, and immediately convert the schedule to a digital format.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDigitalisering av Involverende Planlegging i Prosjektering - Et case-studie
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel