| dc.description.abstract | Byggebransjen har opplevd en nedgang i produktivitet de siste årene. Bransjen preges av strengere miljøkrav, økte priser og mer komplekse prosjekt. For å forsøke å møte disse nye behovene har det i senere tid blitt utforsket med alternative gjennomføringsmodeller. Samspill har for alvor tatt steget inn i bransjen, og modellen har stort fokus på tidlig samarbeid mellom aktører for å nå prosjektets mål. Tilnærmingen er basert på blant annet åpenhet, tillit, felles målsetninger og større forpliktelse til prosjektet. Det vil derfor være interessant å undersøke hvordan samspill fungerer i praksis og hvordan det er mulig å forbedre modellen.
Oppgavens første formål er å forsøke å forstå hvordan ulike aktører definerer samspill, og hvilken erfaring de har med modellen. Andre formål er å undersøke hvilke samspillselementer som har blitt tatt i bruk i caseprosjektet og hva som har vært effekten av disse. Hensikten er å se om det er en sammenheng mellom de ulike aktørenes definisjon på samspill og hvordan modellen har blitt benyttet i praksis. Samtidig skal effekten av de ulike samspillselementene kartlegges. Siste formål er å forsøke å belyse hvordan samspill kan forbedres. Hensikten er å se om det er mulig å gjennomføre tiltak for å forbedre effekten av ulike samspillselementer. For å finne svar på dette har oppgaven tatt utgangspunkt i et pågående caseprosjekt med samspill. Følgende forskningsspørsmål har blitt utredet:
- Hva kjennetegner samspill i følge ulike aktører?
- Hva slags innvirkning har ulike samspillselementer?
- Hva slags endringer må til for å forbedre effekten av samspillselementer?
Det har blitt gjennomført et litteraturstudium ved arbeid på fordypningsprosjektet fra høsten 2021. Litteraturstudiet skulle innhente relevant teori om samspill, slik at det var mulig å tilegne seg mest mulig informasjon relatert til problemstillingen. Valg av metoder har hovedsaklig vært kvalitative, da formålet har vært å innhente prosjektdeltakeres oppfatning og erfaring med samspill. Metodevalget har også vært av naturlige årsaker, gitt tilgang på informasjon og tilgjengelig tid til undersøkelser. Metodene er en kombinasjon av litteraturstudium, casestudie, spørreundersøkelser og kvalitative intervju. Det ble først gjort en dokumentgjennomgang og direkte observasjon av casestudiet, for å få et godt overblikk over det gjeldende prosjektet. Deretter ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge forventninger og forutsetninger til samspillsmodellen. Hensikten var å få en oversikt over deltakeres forventninger til effekt av elementer brukt i samspillet. Intervjuguiden ble senere utarbeidet på grunnlag av resultatene fra spørreundersøkelsen. Det ble utført totalt elleve intervjuer, hvorav tre informanter er fra byggherre, tre fra totalentreprenør, to fra underentreprenør, to fra rådgiver og en fra arkitekt.
Prosjektet er et samspill bestående av to faser, hvor det er kontraktsovergang mellom fasene. Entreprenøren sammen med underentreprenør, rådgivere og arkitekt har blitt kontrahert på NS 8402-kontrakter, på et tidlig stadie i prosjektet. Kontraktene har hatt spesielle bestemmelser som inneholder tilpasninger av kontrakten i henhold til samspill som gjennomføringsmodell. Ved kontraktsovergangen fra Fase 1 til Fase 2 har entreprenør gått over på en NS 8407 kontrakt. De andre aktørene har i denne overgangen gått over på henholdsvis NS 8401 til arkitekt og rådgivere, og NS 8417 til underentreprenører. Intervju med prosjektdeltakere tilsier at kjennetegn på et samspill er forskjellig hos de ulike aktørene. Flere påpeker at essensen i et samspill er tidlig samarbeid og arbeid mot prosjektets felles mål.
Til oppgavens andre formål har både resultatene fra casestudiet, spørreundersøkelsen og intervjuene blitt brukt som utgangspunkt. Ved dokumentgjennomgang og direkte observasjon har det blitt oppdaget at prosjektet har hatt et stort fokus på tidsbruk. Derfor har fortfatteren sett det som hensiktsmessig å oppføre det som et eget samspillselement. Det har derfor blitt identifisert at samspillselementer som tidlig involvering av entreprenør, lang nok samspillsfase, samlokalisering, workshops, åpenhet og tillit, teamsammensetning og felles målsetting har hatt en effekt i dette prosjektet. Et interessant funn er at workshops virker å ha hatt veldig dårlig utbytte i dette prosjektet, mens effekten av andre elementer, som for eksempel samlokalisering, har vært tydelig positiv.
Til oppgavens tredje formål, om å forsøke å forbedre effekten av samspillselementer, har det blitt blitt gjort flere funn. Bedre håndtering av kontraktsoverganger, større grad av samlokalisering, endre måten workshops blir gjennomført, større fokus på kulturbygging og bedre integrering av nye personer som kommer inn i prosjektet, er noen av tiltakene som trekkes frem. Til slutt diskuteres det rundt betydningen av resultatene, årsaken til likheter og ulikheter i teori og resultat, og til slutt hvorvidt noen konkrete tiltak ville vært mulig å implementere i praksis. Det konkluderes med at gjennomgående kontrakter med insentivordninger som gagner alle parter og et system for bedre håndtering av nyankomne personer i prosjektorganisasjonen vil være tiltak som gjør det mulig å oppnå en bedre effekt av samspill. | |
| dc.description.abstract | The construction industry has experienced a decline in productivity in recent years. The industry is characterized by stricter environmental requirements, increased costs and more complex projects. To try to meet these new demands, there has recently been explored with alternative implementation models. Partnering has really taken a step into the industry, and the model has increased focus
on early collaboration between actors to achieve the project's goals. The approach is based
on, among other things, openness, trust, common goals and greater commitment to the project.
It will therefore be interesting to investigate how partnering works in practice and
how it is possible to improve the model.
The first purpose of the study is to try to understand how different actors define interaction,
and what experience they have with the model. The second purpose is to investigate which partnering
elements that have been used in the caseproject and what the effect of these elements have been.
The purpose is to see if there is a connection between the various actors' definition of
partnering and how it has been used in practice. At the same time, the effect of the various
partnering elements are mapped. The last purpose is to try to find out how partnering
can be improved. The purpose is to see if it is possible to implement measures to improve
the effect of different partnering elements. To find the answer to this, the task has taken a
starting point in an ongoing caseproject, where partnering elements are beind used. The following research questions has been formulated:
- According to different actors, what characterizes partnering?
- What kind of impact do different partnering elements have?
- What kind of changes are needed to improve the effect of partnering elements?
A literature study has been carried out while working on the specialization project
from the autumn of 2021. The literature study was to obtain relevant theory on partnering, so
that it was possible to acquire as much information as possible related to the current problem.
The choice of methods has mainly been qualitative, as the purpose has been to obtain
project participants' perception and experience of partnering. The choice of method has also been
for natural reasons, given access to information and available time for surveys.
The methods are a combination of literature study, case study, questionnaires and
qualitative interviews. A document review and direct observation were conducted
of the case study, to get a good overview of the current project. Then it was
conducted a survey to map expectations and assumptions for
the partnering model. The purpose was to get an overview of participants' expectations of effect
of elements used in partnering. The interview guide was later prepared on the basis of
the results of the survey. A total of eleven interviews were conducted, of which
three are from the client, three from the contractor, two from the subcontractors, two from the consultant
and one from the architect.
The project is an partnering project consisting of two phases, where there is a contract transition between
phases. The contractor together with the subcontractor, consultants and architect has become
contracted on NS 8402 contracts, at an early stage in the project. The contracts have
had special provisions that contain adaptations of the contract to partnering as an
implementation model. At the contract transition from Phase 1 to Phase 2, the contractor has
entered into an NS 8407 contract. The other actors have also transitioned to new contracts,
NS 8401 for architects and consultants, and NS 8417 for subcontractors, respectively.
Interviews with project participants indicate that actors characterize partnering in different ways. Several point out that the essence of partnering is early cooperation and work
towards the common goals of the project.
For the second purpose of the study, both the results from the case study, the questionnaire
and the interviews have been used as a starting point. By document review and direct
observation, it has been discovered that the project has had a strong focus on time use.
Therefore, the author has seen it as appropriate to include it as a separate partnering
element. It has therefore been identified that partnering elements as early contractor involvement, long enough partnering phase, co-location, workshops, openness and trust,
team composition and common goals have had an effect in this project. An interesting finding is that workshops seem to have had very poor results in this project,
while the effect of other elements, such as co-location, has been very
clearly positive.
For the third purpose of the thesis, to try to improve the effect of partnering elements,
several discoveries have been made. Better handling of contract transitions, larger
degree of co-location, change the way workshops are conducted, greater focus on
culture building and better integration of new people entering the project, are
some of the measures highlighted. Finally, there is a discussion regarding the meaning of
the results, the cause of similarities and differences in theory and results, and finally whether
some concrete measures would be possible to implement in practice. It is concluded that general contracts with incentive schemes that benefit all parties, a greater degree of co-location and a system for better handling of newly arrived persons in the project organization will be measures that make it possible to achieve a better effect of partnering. | |
