Opplevelsen av sykkelinfrastruktur i Trondheim. En studie av fremkommelighet, opplevd trygghet og samspill i fire sykkelløsninger.

Abstract

Bærekraftbegrepet utgjør fundamentet for utvikling internasjonalt, nasjonalt og lokalt. For å oppnå en bærekraftig utvikling er blant annet transportsektoren et prioritert område. Nasjonal transportplan (NTP) er førende for all transportplanlegging i Norge. Fra NTP har vi blant annet målet om en sykkelandel på 20 % i de ni største byene i landet. Trondheim ligger på topp på landsbasis med en sykkelandel på 9 % fra siste Reisevaneundersøkelse (2018/2019). I norsk sammenheng er det høyt, men det er et stykke igjen for å nå målet. Gode sykkelnettverk er ifølge forskning på fagfeltet et viktig virkemiddel for å nå målet om økt sykkelandel. Noen viktige kjennetegn på gode sykkelnettverk er ifølge faglitteratur at de er sammenhengende, attraktive, komfortable og ivaretar sikkerhet. I denne oppgaven er opplevd fremkommelighet og trygghet for syklister valgt som indikatorer for kvaliteten på sykkelinfrastrukturen. De helhetlige sykkelnettverkene består av strekninger med ulike tilrettelegginger for sykkel og overgangene mellom dem. Sykkelløsningene som inngår i sykkelnettverket legger opp til varierende grad av separering mellom ulike trafikantgrupper. Denne studien er en evaluering av et utvalg av sykkelløsninger i Trondheim. Hovedperspektivet er fra syklistenes side, og datamaterialet til dette er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Jeg har også undersøkt hvordan ulike prinsipper for utforming av sykkelinfrastruktur blir bedømt i faglitteraturen, og gjennom intervjuer, hvordan fagkyndige på sykkelfeltet bedømmer de samme løsningene. Til sist har samspill i ulike sykkelløsninger og overgangssoner blitt studert gjennom et observasjonsstudium. De mest sentrale funnene som kan trekkes ut er for det første at syklistene foretrekker løsninger som legger opp til høy grad av separering mellom trafikantgrupper. På strekningene oppleves både fremkommelighet og trygghet som godt ivaretatt, mens overgangssoner trekkes frem som mer problematiske. For det andre opplever syklister et godt samspill seg imellom uavhengig av økt mangfold i sykkelvarianter, med unntak av el-sparkesyklister. Andre trafikantgrupper derimot oppleves som mer utfordrende å forholde seg til, da spesielt fotgjengere og bilister. Sykkelløsninger med separering fra disse gruppene er derfor det man etterspør, selv om løsninger med høy separeringsgrad er mer krevende i forhold til kryss i bystruktur. Til sist er virkemidler ved utforming på detaljnivå essensielle for å gjøre sykkelinfrastrukturen brukervennlig og lesbar for alle som sykler. Samtidig er det viktig å bruke slike virkemidler på riktig måte, slik at det ikke skaper unødvendige konflikter og farlige situasjoner.

Sustainablilty is a fundamental term for international, national and local planning and development. Transport planning is an important and prioritized field to obtain a more sustainable development. The National transport plan (NTP) is a guiding document to transport planning in Norway. This document aims for a bicycle share of 20 % of the total traffic in the nine largest urban municipalities in Norway. The bicycle share in Trondheim is by its 9 % the highest in Norway, well above the national average, according to the most recent Travel habit survey (2018/2019). Still we must take measures to achieve the goal. High quality bicycle infrastructure is according to research an important measure to reach the ambitions of an increase of bicycle shares in cities. Coherence, attractivity, comfort and security are all important characteristics of well functioning bicycle networks. In this thesis mobility and perceived safety are the indicators to study the quality of bicycle networks. The bicycle facilities that constitute the bicycle networks differ by varying degrees of separation from other road user groups. The purpose of this study is to evaluate certain bicycle facilities in Trondheim. The main focus lies on the perspective of bicyclists, and this data material was collected through a survey. In addition, research on the bicycle topic as well as information recieved by professionals in the planning field was sources of basic information. The interaction between road user groups in different bicycle facilities and transition zones were observed in action. The most important findings of this thesis are firstly that bicyclists prefer bicycle facilities with a high degree of separation from other road user groups. Intersections are considered to be the most challenging parts of the bicycle infrastructure, while mobility and perceived safety are usually considered well maintained on the bicycle routes between the intersections. Secondly, cyclists consider interacting with each other as relatively unproblematic, except for e-scooter riders. The interaction with other road user groups is more conflicted, especially pedestrians and car drivers. Therefore, separate bicycle facilities is considered to be suitable in city structure, despite the fact that they might function poorly in intersections. At last, the perception and understanding of the bicycle facilities may be increased by different measures, given that they are thoughtfully designed and applied to avoid misunderstandings and conflicts.