Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRyeng, Eirin Olaussen
dc.contributor.authorDalen, Oda Steinsvåg
dc.date.accessioned2022-10-01T17:23:34Z
dc.date.available2022-10-01T17:23:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116352585:21578139
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3023059
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDe siste årene har salget av elsykler økt i Norge, og i RVU 2018/19 er elsykkelandelen høyere enn tidligere år. Forskning tyder på at de som prøver elsykkel i en kortere eller lengre periode endrer reisevaner og sykkel blir en større del av deres daglige reiser. De sykler opptil tre ganger så langt som vanlige syklister på en dag, er mer villige til å sykle omveier for å oppleve finere omgivelser, har høyere gjennomsnittsfart og vil kunne sykle i bakker uten like store anstrengelser som vanlige syklister. Denne oppgaven tar for seg arbeidsreiser blant syklister i Trondheim, og ser på hvilke forskjeller det er mellom elsykkel og vanlig sykkel med tanke på reiselengde, tidsbruk, klatring og rutevalg. Rutene har videre blitt sammenlignet med hva en modell har beregnet å være den raskeste ruten, og det har blitt sett på hvilke forskjeller det er mellom elsykkel og vanlig sykkel. Innsamling av data skjedde mellom 8. mars og 15. april, og foregikk via to internettbaserte spørreundersøkelser. En hovedundersøkelse ble delt på sosiale medier og en ekstraundersøkelse ble delt ut til syklende på vei til jobb. Det kom inn henholdsvis 119 og 117 svar, det vil si totalt 236 svar. Felles for begge undersøkelsene var at deltagerne skulle oppgi informasjon om sykkeltype, kjønn, alder og registrere ruten de syklet til jobb via et GIS-basert spørreskjema. Hovedundersøkelsen besto i tillegg av et mer omfattende spørreskjema knyttet til holdninger rundt sykkelbruk. Av de 236 svarene, var det 202 sykkelruter som ble ansett som gyldige og brukt videre i analyser. I forbindelsene med analyse av rutene, ble det GIS-baserte programmet ArcMap 10.8 1. brukt, og som grunnlag for nettverket Elveg 2.0. For at lenkene i nettverket skulle inneholde informasjon tilpasset syklister, ble Areal- og transportmodellen (ATP-modellen) anvendt. De registeret rutene ble knyttet til nettverket, og hver rute inneholdt informasjon som lengde, total stigning og tidsbruk. Deretter ble start og sluttpunkt brukt til å beregne hva modellen anså som raskeste rute basert på tidsbruk. Resultatene indikerer at syklister generelt er opptatt av å sykle raskeste rute, og hvor de sykler påvirkes av om det er tilrettelagt sykkelinfrastruktur. Elsyklister ser på bakker som en mindre hindring og er mindre villige til å stoppe underveis i ruten enn vanlige syklister. Når det kommer til reiselengde, er snittet noe høyere for elsykkel, men ikke signifikant. I forbindelse med stigning derimot, ser det ut til at elsyklister har signifikant mer stigning på rutene sine fra jobb enn vanlige syklister. Forskjellen i reisetid til og fra jobb er mindre for elsyklister enn vanlige syklister, og det tyder dermed på at elsyklister holder en høyere gjennomsnittsfart i oppoverbakker. Syklistene sykler i snitt lengre enn det modellen beregner som raskeste alternativ, men det er ingen signifikant forskjell mellom reiselengde utført av syklistene og estimert raskeste alternativ. Analysene tyder heller ikke på at elsyklister sykler mer omvei enn vanlige syklister. Det er generelt få syklister som sykler samme rute som det modellen estimerer at vil være raskeste alternativ selv om de er opptatt av å sykle raskeste rute. Dette kan komme av at modellen ikke tar hensyn til ytre faktorer som mulige stopp underveis, infrastruktur eller andre trafikanter langs ruten. Det kan dermed fremstå som at elsykkel i stor grad brukes som vanlig sykkel i forbindelse med reiser til jobb, men at på veien hjem benyttes fordelene elsykkelen gir til å sykle raskere i motbakke og til å tilbakelegge flere høydemeter.
dc.description.abstractIn recent years, sales of electric bicycles have increased in Norway, and in RVU 2018/19, the share of electric bicycles is higher than in previous years. Research indicates that those who try electric bicycles for a shorter or longer period change their travel habits, and bicycles become a larger part of their daily travels. They cycle up to three times as far as regular cyclists in a day, are more willing to cycle detours to experience nicer surroundings, have a higher average speed, and will be able to cycle hills with less effort than regular cyclists. This thesis deals with commuting trips among cyclists in Trondheim and looks at the differences between electric bicycles and ordinary bicycles in terms of travel length, time use, climbing, and route selection. The routes have been compared with the results of a model, and the differences between an electric bike and a regular bike have been analyzed. Data collection took place between March 8 and April 15 and used an internet-based survey. A main survey was distributed on social media, and an additional survey was distributed to cyclists on their way to work. 119 and 117 responses were received, respectively, i.e., a total of 236 responses. Common to both surveys was that participants had to provide information about bicycle type, gender, age, and register the route they cycled to work via a GIS-based questionnaire. The main survey also consisted of a more comprehensive questionnaire related to attitudes towards bicycle use. Of the 236 responses, 202 cycle routes were considered valid and used further in the analysis. To analyze the routes, the GIS-based program ArcMap 10.8 1. was applied. For the links in the network to contain information adapted to cyclists, the (Norwegian) ATP model was used. The registered routes were linked to the network, and each route contained information such as length, total incline, and time spent. Then the start and end points were used to calculate what the model considered the fastest route based on time. The results indicate that cyclists are generally concerned with cycling the fastest route, and where they cycle is affected by bike lanes. Electric cyclists see slopes as a minor obstacle and are less willing to stop along the route than regular cyclists. When it comes to travel length, the average is slightly higher for electric bikes, but not significantly so. In connection with high meters, on the other hand, it seems that electric cyclists have significantly more slopes on their routes from work than ordinary cyclists. The difference in travel time to and from work is less for electric cyclists than for ordinary cyclists, and it thus indicates that electric cyclists maintain a higher average speed riding uphill. The participants cycle on average longer than what the model calculates as the fastest alternative, but there is no significant difference between the travel distance performed by the cyclists and the estimated fastest alternative. The analysis also does not indicate that electric cyclists cycle more detours than ordinary cyclists. There are generally few cyclists who cycle the same route as what the model estimates as the fastest alternative, even if they are concerned with cycling the fastest route. This may be because the model does not consider external factors such as possible stops along the way, infrastructure, or other road users along the route. It may thus appear that an electric bicycle is largely used as a normal bicycle when commuting to work, but that on the way home, the benefits the electric bicycle provides are used to cycle faster uphill and to cover more meters of altitude.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleElsykkelens innvirkning på rutevalg for arbeidsreisende
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel