| dc.description.abstract | Ved planlegging av fremtidige kryss og vurdering av eksisterende er det nyttig å kunne beregne kapasitet, forsinkelse og kølengde. Dette kan gjøres i beregningsprogrammer eller med manuelle metoder. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å bruke beregningsprogrammer til å beregne disse verdiene. Likevel kan det være nyttig med manuelle beregningsverktøy for å enklere kunne forstå sammenhenger og beregningsgang. I Norge finnes det en slik modell i «Håndbok 127- kapasitet i kryss» fra 1985. Siden den ble publisert har det skjedd en utvikling i både hvordan kryss utformes, og metodene for kapasitetsberegning. Målet med oppgaven har vært å begynne arbeidet med å utvikle en ny norsk kapasitetsmodell for forkjørsregulerte kryss og rundkjøringer. Den nye modellen skal løse noen av utfordringene i den gamle norske modellen. Det innebærer blant annet å endre måten kø og forsinkelse beregnes på, og utvikle en helt ny modell for kapasitetsberegning i rundkjøringer.
Arbeidet har i stor grad bestått av litteraturstudie og sammenligning av kapasitetsmodeller fra USA, Sverige og Danmark. Beregningsprogrammet SIDRA Intersections har også blitt brukt i sammenligningen. Dette ble gjort både ved å vurdere steg for steg i modellene, men også med beregning av eksempler. Sammenligningen av de internasjonale kapasitetsmodellene viste at beregningsgangen og teorien modellene er bygd på har mange likhetstrekk. Likevel er det noen forskjeller i modellene, spesielt i modellene for rundkjøringer. Sammenligningen dannet grunnlaget for neste steg i arbeidet, som var å utvikle en grunnmodell. Målet med grunnmodellen var å lage en modell som skulle være første steg i utviklingen av en ny norsk kapasitetsmodell. Samtidig skulle grunnmodellen gi resultater som var i nærheten av de andre kapasitetsmodellene. Derfor ble grunnmodellen også testet med de samme eksemplene som de andre kapasitetsmodellene.
Neste steg var å videreutvikle grunnmodellen til en mer fullstendig modell. I dette arbeidet ble det tatt tak i utfordringer i grunnmodellen, og andre utfordringer som ble funnet i de internasjonale kapasitetsmodellene. På grunn av begrenset tid i prosjektet ble det gjort noen forenklinger i modellen. Tidsbegrensningen førte også til at noen temaer måtte bortprioriteres. Avslutningsvis ble den videreutviklede modellen testet mot eksempler som også hadde blitt testet mot de andre kapasitetsmodellene. I de tre eksemplene den videreutviklede modellen ble testet med, var resultatene gode. Likevel betyr det ikke at arbeidet med modellen er ferdig.
I videre arbeid med modellen bør det gjøres feltobservasjoner i Norge som sammenlignes med beregningsresultater fra modellen. Dette er for å undersøke om verdiene på parameterne som er valgt i modellen stemmer overens med norske forhold i dag. Det bør også gjøres en vurdering om noe av det som er inkludert i modellen i dag kan inkluderes på en bedre, mer nøyaktig eller enklere måte. Modellen kan også utvikles til en mer fleksibel modell som kan ta hensyn til flere faktorer. | |
| dc.description.abstract | When planning intersections and evaluating existing intersections, it is necessary to calculate capacity, delay, and queue length. These types of calculations could be done with computer programs or manually. The last years, computer programs have become more and more common to use instead of manual calculations. However, manual methods can be useful in some cases. This is because it can be easier to understand how the model works when you do the calculations yourself. In Norway, there is a manual method in a handbook from 1985. After this, there has been a development in how intersections are built, and how capacity is calculated. Therefore, the Norwegian method needs an update. The goal for this master’s thesis is therefore to start the work on updating the method. The new model must solve some of the challenges from the old method. For instance, this includes updating how queues and delay are calculated and making a new model for roundabouts.
The method in the study has been to compare capacity models from USA, Sweden, and Denmark. The software SIDRA intersections have also been a part of the comparison. Firstly, the models were compared in detail. The comparison was done step by step for the models and showed that the capacity models had many things in common. There were some differences, but these were mostly in the models for roundabouts. The comparison was the basis for the next step, which was the development of a basic model. The goal for the basic model was to be a good starting point for future work. However, the base model had to give good results in comparison with the other capacity models. Because of this, the basic model was also tested with the same examples as the other models.
Next, the basic model was further developed. In this work, some simplifications and cons of the basic model were worked on. Because of the project's time constraints, some prioritization was required. Some solutions had to be simplified, and something needed to be completely de-prioritized. After the development was finished, the model was tested with the same examples as earlier. The result of the testing was good, and the two models had results that were close to the other capacity models. However, this is not enough to make the conclusion that the models are good.
In future work, there should be done some field observation in Norway. This is to check if the values of the parameters that are chosen are similar to Norwegian conditions today. It should also be considered if something that is included in the model today could be done better, more accurate, or simpler. The models could also be more flexible and include more. | |
