Samspillsentreprisers påvirkning på konfliktnivået i norsk byggebransje

Abstract

Norsk byggebransje preges av et høyt konfliktnivå. Dette medfører store økonomiske og ressursmessige tap for både aktørene i bransjen og samfunnet generelt. For en bransje som utgjør en betydelig del av norsk næringsliv, er det viktig å utarbeide tiltak som kan motvirke det høye konfliktnivået. I en samspillsveileder, reklameres det for at det blir færre konflikter i samspillsentrepriser. Denne oppgaven undersøker i hvilken grad samspillsentrepriser faktisk fungerer som konfliktforebyggende tiltak i norsk byggebransje.

Studien er gjennomført som en kombinasjon av de to kvalitative forskningsmetodene: litteraturstudie og intervjuer. I litteraturstudien er tidligere forskning innhentet og analysert. De kvalitative intervjuene er gjennomført med totalt 21 relevante fagpersoner fra aktørgruppene entreprenør, byggherre, advokater og andre (forskere og rådgivere).

Funnene fra denne studien viser at konflikter oppstår som følge av at usikkerhet, utydelighet eller feil sørger for at to parter med ulike hensikter og mål blir uenige, uten å finne en rask felles løsning. Samspillsentrepriser vil motvirke disse årsakene i form av at samspillselementet tidlig involvering bidrar til økt forståelse, færre utydeligheter og mindre behov for endringer utover i prosjektet. Samtidig vil samspill kunne bidra til en økonomisk stabilitet og integrerte prosjektteam, hvor aktørene jobber mot et felles mål. Totalt sett kan svært mange aspekter med samspillsenterpriser fungere konfliktreduserende. Samtlige intervjuobjekter påstod også at samspillsentrepriser er konfliktdempende, men da gitt at prosjektet og aktørene har de riktige forutsetningene for å gjennomføre.

Både teorien og intervjuene tilsier at samspillsentreprise er en krevende prosess å gjennomføre, og det kreves riktig innstilling, tilstrekkelig tid og kompetanse. Dersom forutsetningene ikke er på plass, vil effektene av samspillet potensielt endres. 45 prosent av intervjuobjektene mener at samspillsentrepriser kan være konfliktøkende, dersom prosjektet og aktørene ikke innfrir forutsetningene. De fleste aktører er kapable til å utvikle en samspillskontrakt, selv om den potensielt kan bli ubalansert. Gjennom studien, viser det seg at en ikke kan bestemme seg for å inngå et samspillsprosjekt, og forvente gevinster. Det krever innsats for å opparbeide og vedlikeholde samspillskulturen. I hvilken grad samspillsentrepriser er konfliktreduserende er helt avhengig av samspillskulturen. Derfor konkluderes det med at en samspillsentreprise i seg selv ikke nødvendigvis er konfliktforebyggende, men det kan legge til rette for en god samspillskultur, som utvilsomt vil være konfliktdempende.

Nøkkelord: Konflikthåndtering, konfliktårsaker, samspill, byggebransje

The Norwegian construction industry is experiencing a high level of conflict, causing serious economic and resource loss for both the industry and the society in general. Given the significant size of the construction industry, it is important to prioritize implementing measures to decrease conflicts. One of these measures is partnering contracts, which are promoted as conflict-reducing. In this thesis, the objective is to analyze whether partnering is a functional measure to reduce the level of conflict in Norwegian construction projects.

The study is conducted as a combination of the two qualitative methods: literature study and interviews. The purpose of the literature study is to gather and analyze former research on the subject. In addition, there has been executed twenty-one qualitative interviews with representatives from contractors, project owners, lawyers, researchers and one consultant.

Altogether, the findings from this study show that conflicts arise because of uncertainty, ambiguity, or error that causes two parties with different intentions and goals to disagree, without finding an immediate common solution. Partnering will prevent some of the causes of conflict given that the partnering element “early involvement” will contribute to increased understanding, fewer ambiguities, and less need for changes throughout the project. Moreover, it is suggested that partnering contribute to steady profit and integrated project teams consisting of actors with a common objective. In total, there are numerous aspects that point in the direction that partnering is functional conflict reducing measure. Nevertheless, it requires that the project and the actors have the right prerequisites to implement partnering successfully.

Partnering is a demanding process to conduct, and the actors need the necessary attitude, sufficient time, and resources to properly conduct the partnering agreement. Forty-five percent of the interview subjects suggests that partnering can increase the level of conflict if it is implemented in an unqualified project. Most actors are capable of developing a partnering contract, although the risk and the rights can turn out unbalanced. It is maintaining a partnering culture that seemingly is the difficult part. It demands continuous effort to establish and maintain the culture. This means that, the extent to which partnering is conflict-reducing depends entirely on the partnering culture. In conclusion it seems that partnering in general, it is not necessarily conflict reducing, but it lays the foundation for a successful partnering culture, which one could argue is a conflict reducing measure.

Keywords: Conflict management, causes of conflict, partnering, construction industry