Bærekraftig brannprosjektering

Abstract

FNs klimapanel slår fast at klimaendringene kommer raskere, og blir mer intense dersom tiltak ikke gjøres nå. Bygg- og anleggsvirksomheten står i dag for over 40% av dagens klimagassutslipp. Bærekraftig utvikling innenfor denne sektoren blir derfor viktig i tiden som kommer. Klimaplanen for 2021-2030 for Norge peker tydelig på at hele samfunnet må dra i samme retning for å nå klimamålene. Dette betyr at også brannrådgivere må bidra i den bærekraftige utviklingen, men det store spørsmålet er hvordan.

Oppgavens problemstilling er: "Hvordan kan helhetlig bærekraftig brannprosjektering gjennomføres?". Dette er en bred problemstilling som baserer seg på en helhetlig tilnærming, hvilket innebærer flere perspektiver som i sum skal kunne hjelpe brannrådgiver til å ta bærekraftige valg i sin arbeidshverdag. De ulike perspektivene er formulert i fire ulike delmål, som også bidrar til å konkretisere problemstillingen. De fire delmålene er; 1. Kartlegge bærekraftige teknologier og materialer, og informere om brannrisikoen tilknyttet disse. 2. Kartlegge hvordan regelverk og merkeordninger behandler brann og bærekraft. 3. Definere hva bærekraftig brannprosjektering er, og hvordan det kan gjennomføres i praksis, og 4. Kartlegge hvordan brannrådgivere forholder seg til bærekraftig brannprosjektering. Metodene som har blitt benyttet for å nå de ulike delmålene er hovedsaklig litteraturstudie, dokumentanalyse og intervju.

For det første delmålet er det identifisert en rekke bærekraftige trender. Selv om flere av de kan gi en økt brannrisiko, er det også studier som hevder at denne risikoen er under kontroll. Det konkluderes imidlertid med at det er behov for mer forskning og testing av de ulike teknologiene/materialene. Oppgaven gir tiltak, samt litteraturanbefalinger til hvordan de ulike trendene kan håndteres i prosjekteringen.

For det andre delmålet er det konkludert med at bærekraftige hensyn utelas i stor grad i lover, forskrifter, veiledninger og standarder som omhandler brannsikkerhet. TEK17, som er det viktigste dokumentet for brannrådgivere, er imidlertid en funksjonsbasert forskrift, hvilket åpner for bruk av bærekraftige analyseløsninger. Utfordringen ligger i etterspørselen av slike løsninger. En annen utfordring er at standardene for analysemetoder ikke trekker i en bærekraftig retning. Ulike sertifiseringsordninger kunne med fordel motivert kunder til å etterspørre brannsikre bærekraftige løsninger dersom dette hadde gitt poeng i de ulike ordningene. Det er imidlertid funnet lite som konkret gir poeng for slike løsninger.

For det tredje delmålet er det undersøkt hva konkret bærekraftig brannprosjektering innebærer. En brann i seg selv vil ikke kunne være bærekraftig, ettersom den potensielt kan føre til betydelige miljøutslipp. Det kan også argumenteres for at brannsikkerhet sammenfaller med flere av bærekraftsmålene til FN, i tillegg til å passe inn under definisjonen om bærekraftige bygg. Til tross for dette, er brann og bærekraft to disipliner som kan påvirke hverandre, og som derfor bør behandles sammen. Det holder ikke å bare støtte seg på at brannprosjektering kan være bærekraftig i seg selv, og brannrådgivere kan og bør gjøre mer. Oppgaven har identifisert flere tiltak og verktøy som brannrådgivere kan benytte seg av i prosjekteringen.

Det fjerde delmålet har bidratt til en verdifull kunnskapsdeling, og supplerer de 3 andre delmålene i oppgaven. Det er tydelig at bærekraftig brannprosjektering er noe brannrådgiverne i Norge ønsker å oppnå. Utfordringer ligger i å kunne definere helt konkret hva det innebærer, og hvordan det kan utføres. Bedre og tydeligere retningslinjer fra myndighetene er også et sterkt ønske fra bransjen.

The UN Climate Panel states that climate change will come faster, and become more intense if measures are not taken now. Today, the construction industry accounts for over 40 % of today's greenhouse gas emissions. Sustainable development in this sector will therefore be important in the years to come. The climate plan for 2021-2030 for Norway clearly indicates that the society together must move in the same direction to achieve the climate goals. This means that fire consultants must also contribute to sustainable development, but the big question is how.

The problem statement of the thesis is: "How can holistic sustainable fire design be carried out?". This is a broad issue that is based on an holistic approach, which includes several perspectives that combined should be able to help fire consultants to make sustainable choices in their everyday work. The different perspectives are formulated in four different sub-goals, which also help to concretize the problem statement. The four sub-goals are; 1. Study sustainable technologies and materials, and inform about the fire risk associated with these. 2. Study how regulations and certification schemes treat fire and sustainability. 3. Define what sustainable fire design is, and how it can be implemented in practice, and 4. Examine how fire advisers relate to sustainable fire design. The methods that have been used to achieve the sub-goals are mainly literature study, document analysis and interview.

For the first sub-goal, a number of sustainable trends have been identified. Although several of them may increase the risk of fire, there are also studies that claim that this risk is under control. However, it is concluded that there is a need for more research and testing of the various technologies / materials. The thesis states measures, as well as literature recommendations on how the various trends can be handled in the design.

For the second sub-goal, it has been concluded that sustainable considerations are largely omitted in laws, regulations, guidelines and standards that deal with fire safety. TEK17, which is the most important document for fire consultants, is, however, a performance based system, which allows for the use of sustainable analysis solutions. The challenge lies in the demand for such solutions. Another challenge is that the standards for analysis methods do not pull in a sustainable direction. Different certification schemes could with advantage motivate customers to demand fireproof sustainable solutions if this had given points in the various schemes. However, little has been found that specifically gives points for such solutions.

For the third sub-goal, it has been investigated what sustainable fire design entails. A fire in itself will not be sustainable, as it can potentially lead to significant environmental emissions. It can also be argued that fire safety coincides with several of the UN's sustainability goals, in addition to fitting in with the definition of sustainable buildings. Despite this, fire and sustainability are two disciplines that can affect each other and which should therefore be treated together. It is not enough to just rely on the fact that fire design can be sustainable in itself, and a fire consultant can and should do more. The thesis has identified several measures and tools that the fire adviser can use in the design.

The fourth sub-goal has contributed to a valuable knowledge sharing, and complements the 3 other sub-goals in the thesis. It is clear that sustainable fire design is something the fire consultants in Norway want to achieve. The challenge is that it lacks a definition, and it is thus difficult to know what it entails and how it can be implemented. Better and clearer guidelines from the authorities are also a strong desire from the industry.