Hvorfor henvendte folk seg til statsarkivet? En kvantitativ studie av allmennhetens bruk av Statsarkivet i Trondheims henvendelsestilbud.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan allmennhetens bruk av Statsarkivet i Trondheims (SAT) henvendelsestilbud har forandret seg over tid imellom to valgte perioder 1951 – 1960, og 1987 – 1996. Studien forsøker å finne ut hva de som henvendte seg til SAT spurte etter opplysninger om, ved å undersøke SATs kopibøker med svarbrev på innsendte henvendelser for de valgte periodene. I forbindelse med dette forsøker studien også å identifisere hvilke brukergrupper de som henvendte seg til statsarkivet i studiens valgte perioder kan deles inn i, og om disse brukergruppene forandret seg fra den ene perioden til den andre. Det ble samtidig opprettet en hypotese om at innføringen av rettighetslovgivning i løpet av studiens valgte periode kunne ha ført til fremveksten av nye brukergrupper, og at det burde kunne finnes spor av dette i studiens datamateriale. For å svare på studiens problemstilling brukes kvantitativ metode for å gjennomføre et systematisk utvalg av studiens datamateriale, hvor hver tiende henvendelse i kopibøkene for hver av studiens valgte perioder blir tatt ut til to separate utvalg, utvalg P1 og utvalg P2. Henvendelsene som blir tatt med i utvalgene organiseres deretter inn i ulike brukergrupper utfra hva henvendelsene handler om. Utvalgene P1 og P2 blir analyseres deretter via en frekvensanalyse for å finne frekvensprosenten til hver brukergruppe. Resultatene av studiens frekvensanalyse blir videre sammenlignet for å finne ut om brukergruppene forandret seg fra den ene valgte perioden til den andre. Studien fant at de som henvendte seg til SAT i studiens valgte perioder hovedsakelig var interessert i opplysninger knyttet til Historie, opplysninger om egen eller andres slekt i forbindelse med Slektsgranskning, informasjon knyttet til Eiendom, opplysninger i forbindelse med Velferd, og Annet. Det ble også funnet opplysninger knyttet til kommunikasjon Internt i Arkivverket SATs oppgaver relatert til Arkiv i perioden P1. Studien observerte store og mindre endringer i frekvensprosenten til de nevnte brukergruppene i fra den ene perioden til den andre, mens noen brukergrupper bare ble funnet i det første utvalget P1. Studien fant ikke målte endringer tilsvarende fremveksten av nye brukergrupper som foreslått i studiens hypotese.

This master’s thesis examines how the public’s use of the State Archives in Trondheim (SAT) inquiries-service has changed over time, between two selected periods 1951 – 1960, and 1987 – and 1996. The study tries to find out what those who approached SAT through this service asked for information about, by examining SATs copybooks with response letters to submitted inquiries for the chosen periods. In connection with this, the study also tries to identify which user groups those who approached SAT during this study’s chosen period, can be divided into, and whether these user groups changed from one period to the next. At the same time, a hypothesis was established that the introduction of rights legislation during the study’s chosen period could have led to the emergence of new user groups, and that there should be traces of this in the study’s data material. To answer the study’s problem, a quantitative method is used to carry out a systematic selection of the study’s data material, where every tenth inquiry in the copybooks for each of the study’s chosen periods is taken out to two separate samples, sample P1 and sample P2. The inquiries that are included in the samples are then organized into different user groups based on what the inquiries are about. Samples P1 and P2 are then analyzed through a frequency analysis to find the frequency percentage of each user group. The results of the study’s frequency analysis are further compared to find out whether the user groups changed from one chosen period to another. The study found that those who approached SAT during the study’s chosen periods were mainly interested in information related to History, information about their own or other’s genealogy in connection with Genealogy, information in connection with Welfare, and Other. Information was also found related to communication Internally in the National Archives and SAT’s tasks related to the Archives in the period P1. The study observed large and small changes in the frequency percentage of the mentioned user groups from one period to the next, while some user groups were only found in the first sample P1. The study did not find measured changes corresponding to the emergence of new user groups as proposed in the study’s hypothesis.