Bruk av psykofarmaka der farmakogenetiske analyser er aktuelt

Abstract

Bakgrunn: En betydelig andel av den norske befolkningen vil rammes av psykiske lidelser i løpet av ett år, og mange vil ha behov for medikamentell behandling med psykofarmaka. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til bruk av psykofarmaka, blant annet høy forekomst av bivirkninger og mangelfull effekt av behandling. Systematisk bruk av farmakogenetiske analyser kan potensielt være nyttig for å forebygge bivirkninger og terapisvikt av psykofarmaka gjennom individualisert legemiddelbehandling.

Hensikt: Hensikten med den aktuelle studien var å identifisere psykofarmaka der farmakogenetiske analyser er aktuelt for å individualisere legemiddelbehandling, og videre kartlegge i hvilket omfang disse psykofarmakaene brukes i dag. Dette ble gjort for å belyse relevansen av å implementere farmakogenetiske analyser i systematisk bruk ved psykiatriske sengeposter ved Ålesund sjukehus.

Metode: Pharmacogenomics Knowledge Base (PharmGKB) og andre relevante kilder ble brukt for å identifisere psykofarmaka der farmakogenetiske analyser er aktuelt for å individualisere legemiddelbehandling. Legemiddelkurver fra to psykiatriske sengeposter ved Ålesund sjukehus og data fra Reseptregisteret ble benyttet for å kartlegge forbruket av de identifiserte psykofarmakaene.

Resultat: Totalt ble det identifisert 24 psykofarmaka der farmakogenetiske analyser er aktuelt for å individualisere legemiddelbehandling. I løpet av en tre måneders inklusjonsperiode ble 98 pasienter fra to psykiatriske sengeposter inkludert, og 87 av disse pasientene (89%) brukte minst ett av de 24 psykofarmakaene fast. For 17 av de 24 psykofarmakaene var det etablert doseringsanbefalinger basert på genotype av CYP2D6 og/eller CYP2C19, og totalt 65 pasienter ved sengepostene brukte minst ett av disse 17 psykofarmakaene. For fem av de 24 psykofarmakaene var det ikke etablert genotype-baserte doseringsanbefalinger, og totalt 50 pasienter ved sengepostene brukte minst ett av disse fem psykofarmakaene. Data fra Reseptregisteret viste totalt sett utstrakt bruk av de 24 psykofarmakaene. Antipsykotika og antidepressiver der farmakogenetiske analyser er aktuelt utgjorde henholdsvis 76% og 86% av den totale omsetningen av antipsykotika og antidepressiver i 2020, målt i definerte døgndoser (DDD).

Konklusjon: Studien viser et høyt forbruk av psykofarmaka der farmakogenetiske analyser er aktuelt for å individualisere legemiddelbehandling. Med bakgrunn i dette, kan det være relevant å ta i bruk farmakogenetiske analyser mer systematisk ved psykiatriske sengeposter i Ålesund. Farmakogenetiske analyser av CYP2D6 og CYP2C19 er sannsynligvis særlig aktuelt for å individualisere behandling med psykofarmaka. Videre studier er nødvendig for å avgjøre når i legemiddelbehandlingen og for hvilke pasienter man eventuelt skal ta i bruk farmakogenetiske analyser.

Background: A significant proportion of the Norwegian population will be affected by mental disorders within a year, and many will need psychotropic drug treatment. However, there are several challenges associated with the use of psychotropic drugs, including high incidence of side effects and inadequate effect of treatment. Systematic use of pharmacogenetic tests can potentially be useful to prevent side effects and therapeutic failure of psychotropic drugs through individualized drug treatment.

Purpose: The purpose of this study was to identify psychotropic drugs where pharmacogenetic tests are relevant to individualize drug treatment, and further describe the extent to which these psychotropic drugs are used today. This was done to elucidate the relevance of implementing pharmacogenetic tests in systematic use at psychiatric wards at Ålesund Hospital.

Methods: Pharmacogenomics Knowledge Base (PharmGKB) and other relevant sources were used to identify psychotropic drugs where pharmacogenetic tests are relevant to individualize drug treatment. Medication lists from two psychiatric wards at Ålesund Hospital and data from the Norwegian Prescription Database (NorPD) were used to describe the consumption of the identified psychotropic drugs.

Results: A total of 24 psychotropic drugs where pharmacogenetic tests are relevant to individualize drug treatment were identified. During a three-month inclusion period, 98 patients from the two psychiatric wards were included, and 87 of these patients (89%) used at least one of the 24 psychotropic drugs regularly. For 17 of the 24 psychotropic drugs, dosing recommendations based on genotype of CYP2D6 and/or CYP2C19 were available, and a total of 65 patients from the psychiatric wards used at least one of these 17 psychotropic drugs. For five of the 24 psychotropic drugs, no genotype-based dosing recommendations were available, and a total of 50 patients from the psychiatric wards used at least one of these five psychotropic drugs. Data from NorPD described an overall extensive use of the 24 psychotropic drugs. Antipsychotics and antidepressants where pharmacogenetic tests are relevant accounted for, respectively, 76% and 86% of the total consumption of antipsychotics and antidepressants in 2020, measured in defined daily doses (DDD).

Conclusion: This study describes a high level of consumption of psychotropic drugs where pharmacogenetic tests are relevant to individualize drug treatment. Considering this, it may be relevant to use pharmacogenetic tests more systematically at psychiatric wards in Ålesund. Pharmacogenetic tests of CYP2D6 and CYP2C19 are likely to be particularly relevant to individualize treatment with psychotropic drugs. Further studies are required to decide when during drug treatment and for which patients pharmacogenetic tests possibly should be used.