Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKvande, Tore
dc.contributor.advisorGullbrekken, Lars
dc.contributor.authorStrid, Jonas
dc.contributor.authorRaugstad, Torill
dc.date.accessioned2022-07-23T17:20:15Z
dc.date.available2022-07-23T17:20:15Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116345384:33404301
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008010
dc.description.abstractNedbørsskader utgjør en økende andel av byggskader i Norge, og nedbørspåkjenningen er forventet å øke i fremtiden. Tettingen i monteringsfugen rundt terrasseskyvedører er sårbar for mangelfull prosjektering og svak utførelse, og dermed utsatt for lekkasjer. Universelt utformede dørterskler opplever større vannbelastning siden terskelen ikke kan løftes opp fra dekket. Til tross for at, eller kanskje fordi, regntetting ved terskler er utfordrende finnes lite litteratur som dekker hvordan monteringsfugen bør prosjekteres og utføres. Skyvedørprodusenter oppgir sjelden hvordan monteringsfugen bør prosjekteres og utføres, og tidligere studier viser at prosjektering kan være mangelfull eller helt fraværende. Med manglende grunnlag og mange fagfelt som møtes kan utførelsen bli tilfeldig og improvisert på stedet. For å bidra til mer robuste tetteløsninger rundt tunge skyvedører ble fullskala laboratorieforsøk utført i samarbeid med SINTEF, Norgeshus, NorDan og Isola som del av prosjektet \textit{Verktøykasse for klimatilpasning av boliger}. Fem ulike tetteløsninger montert i en vegg ble testet mot regn og trykk i et slagregnskap etter NS-EN 1027:2016, testmetode A. Løsningene ble testet uten regnskjerm for å fremtvinge lekkasjer og synliggjøre lekkasjepunkter. For å vurdere regntettheten ble monteringsfugen observert fra innsiden underveis i testingen, og observerte lekkasjer ble notert. I tillegg til laboratorieforsøk ble anvisninger i Byggforskserien studert for å skaffe et overblikk over hvilke løsninger som anbefales og for å identifisere svakheter. Av de fem tetteløsningene var kun én regntett ved 600 Pa trykkpåkjenning. Løsninger med ulike tettematerialer i ulike fuger, og kanskje ulike plan, som anbefales i Byggforskserien, hadde lekkasjer i hjørnene der materialene skulle forbindes. Norgeshus sin foretrukne løsning med fire fugestrenger ved terskel og vindsperretape ellers sviktet ved 450 Pa. Løsninger der tetting ble montert før døren ble heist inn resulterte i vrengte tettelister og komprimert fugemasse. Løsningen som presterte best i henhold til teststandarden var en mansjettløsning fra Isola. Løsningen bestod av formbar og kontinuerlig påført tape, og var regntett opptil 1050 Pa før limet begynte å glippe. I en annen lovende løsning stod døren i praksis på en tynn ''EPDM-svill'', med fugemasse som tetting i alle fuger, men utførelsen var mer tidkrevende, vanskelig og sårbar for feil. Det som var felles for de gode løsningene var at tettingen ble lagt etter døren ble skrudd fast, og at løsningene brukte kontinuerlig og formbart tettemateriale i samme plan. Byggforskserien anbefaler løsninger som skaper forbindelser og brudd, og forbindelser er sårbare. Dessuten tar ikke løsningene i Byggforskserien hensyn til at terskelen til skyvedører er tynn og tungt belastet slik at klossing krever en svært lav senteravstand som ikke alltid oppgis av dørprodusent. Tetteløsningen i monteringsfugen rundt terrasseskyvedører bør være kontinuerlig og av samme materiale, og monteringsfugen må være lett tilgjengelig under montering for god utførelse.
dc.description.abstractRain damages constitute an increasing share of building damages in Norway, and the rain exposure is expected to increase in the future. The air sealing of the rough opening around sliding doors is vulnerable to lacking design and poor execution, and thus vulnerable to leaks. Universally designed door sills experience a greater water exposure as the sill cannot be elevated above the deck. Despite of, or perhaps because of, rain-proofing of door sills being challenging, there is a lack of literature covering design and execution of the rough opening. Manufacturers of sliding doors seldom state how the rough opening should be designed, and previous studies show that the planning can be insufficient or completely absent. With lacking work drawings and several disciplines being involved, the execution can be random and improvised on-site. To contribute to more robust solutions for sealing of the rough opening around heavy sliding doors, full-scale laboratory experiments were carried out in collaboration with SINTEF, Norgeshus, NorDan and Isola as part of the project \textit{Verktøykasse for klimatilpasning av boliger} (Toolbox for Climate Adaptation of Dwellings). The solutions were tested without metal flashings or other protective cladding to provoke leaks and highlight weak points. To assess the raintightness, the rough opening was observed from the inside during the tests and observed leaks were noted down. In addition to laboratory experiments, proposed solutions in the SINTEF Building Research Design Guides (''Byggforskserien'') were studied to obtain an overview of which solutions are recommended and to identify weaknesses. Of the five rough opening sealing solutions, only one was rainproof at 600 Pa air pressure exposure. Solutions with different materials in different rough openings, and possibly different planes, which are recommended in the SINTEF Building Research Design Guides, had leaks in the corners where these materials were connected. Norgeshus' preferred solution with four stripes of caulk by the sill and adhesive construction tape covering the sides and top failed at 450 Pa. Solutions where sealing materials were applied before the door was placed led to twisted rubber gaskets and compressed caulk. The best-performing solution used two-sided flexible tape from Isola. This solution was rainproof up to 1050 Pa before the glue started peeling off. In another promising solution the door was lifted by a thin ''EPDM plate''. Caulk was applied in all rough openings, but the work was time-consuming, difficult and vulnerable to errors. Common for the good solutions was that the sealing materials were applied after the door was attached to the frame, and that the solutions used continuous and flexible sealing materials applied in the same plane. The SINTEF Building Research Design Guides recommends solutions that require connections and the connections are vulnerable. Additionally, the solutions in the SINTEF Building Research Design Guides do not take into account that the sill on sliding doors is thin and exposed to high loads so that support packers must be narrowly spaced, and the spacing distance is not always given by the door manufacturer. The air sealing of the rough opening around sliding doors should be continuous and of the same material, and the rough opening must be accessible during assembly for good results.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleRegntett innsetting av tunge skyvedører i yttervegger
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel