Følelser som inngang til arbeidet med litterære samtaler
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3816]
Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg potensialet følelser som inngang til arbeidet med litteratur kan ha i skolen. Oppgaven bygges på en analyse av to elevgrupper sin samtale om følelser, med utgangspunkt i ungdomsnovellen «Peter Pan» skrevet av Linn Skåber (2018). Med mål om å studere mulighetene litterære samtaler åpner opp for i et arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12), ser jeg på hvordan elevene forstår og skaper mening av følelsene som kommer til uttrykk i teksten. Analysen av samtalen er bygget på et lydopptak som videre ble transkribert og bearbeidet. Studien innehar trekk fra pedagogisk forskningsdesign og kasusstudier.
Det ble formulert følgende problemstilling: Hvordan kan vi jobbe med følelser på en fagspesifikk måte, som støtter opp under det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring?
Med et økt fokus på det helsefremmende arbeidet i skolen, ble vi gjennom en revidering av kunnskapsløftet introdusert for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det tverrfaglige temaet skal implementeres i alle fag og har som overordna mål om å fremme god psykisk og fysisk helse, samt gi elevene et utgangspunkt for å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). I en presentasjon av det overordna formålet og de norskfaglige målene for arbeidet med temaet, skal det bli lagt til rette for en undervisning som gjør elevene i stand til å håndtere og gi uttrykk for egne følelser. Samtidig ser vi også at læreplanen i norsk kobler arbeidet med det tverrfaglige temaet opp mot lesing av skjønnlitterære tekster (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 3). På bakgrunn det overordna formålet og med utgangspunkt i de norskfaglige målene, ønsket jeg å undersøke hvordan vi kan legge til rette for en litteraturundervisning som åpner for utvidet forståelse av følelsene, men også bidrar til utvikling av elevenes muntlige og litterære ferdigheter. Med hensikt i å tilføre ny kunnskap til hvordan vi kan jobbe med litterære samtaler på en helsefremmende måte, som imøtekommer generelle og fagspesifikke mål, er forskningen bygget på et undervisningsopplegg som ble gjennomført av åtte elever fra 8. klasse.
I besvarelsen av problemstillingen har jeg først lagt frem min egen tolkning av novellen, før jeg videre har presentert en detaljert analyse av noen utvalgte samtaleutdrag. For å gjøre en inngående studie i henhold til oppgavens mål, har jeg i analysen og en fortløpende drøfting sett samtalen i lys av teori fra Nussbaum (2016) Stiegler et al. (2018), Iser (1974) og Rosenblatt (1994, 1995). I studeringen av hvordan elevene snakker sammen, har jeg nyttet meg av samtaleteori fra Aase (2005), Hennig (2010, 2012), Matre (2009), Otnes (2016) og Svennevig (2020). Samtidig som jeg også har belyst samtalene ut ifra Mercer (2000) sin beskrivelse av de tre samtaletypene kumulativ, disputtpreget og utforskende samtale.
Selv om de to litterære samtalene kan forstås som kumulative, bar de også preg av å være utforskende, da de åpnet opp for en utforsking av følelser og tekstens innhold. Med utgangspunkt i den litterære samtalen som datamateriale består av, ser vi at elevene bruker flere av de samme begrepene og innehar en relativt lik oppfatning av følelsenes innhold. Videre i samtalen kan vi se at de to samtalegruppene tar i bruk flere av de samme strategiene i sin undersøkelse av teksten. Blant annet viser flere av samtaledeltakerne tilbake til de tidligere beskrivelsene og gjør en fortolkning av teksten med utgangspunkt i en fellesetablert forståelse av de ulike følelsene. Samtidig som elevene viser evne til å skape mening av følelsene i teksten, ser vi også at de fyller ut flere tomrom og tilegner seg en helhetlig forståelse av novellens handling. Selv om det vil være vanskelig å fastslå om undervisningsopplegget oppfyller målene til det tverrfaglige temaet og har en helsefremmende effekt på elevene, vil jeg på bakgrunn av analysefunnene påstå at følelser som inngang til arbeidet med litteratur, kan ha et potensial for en norskfaglig undervisning, som åpner opp for utvikling av elevenes ferdigheter og danner grunnlag for å håndtere egne følelser. The aim of this master's thesis is to study how literature can be used to explore children’s’ feelings during a lesson in Norwegian literature at school. The participants in the study were two groups of a total of eight pupils in ages 12-13, at conducted a group conversation about different feelings identified in the youth short story "Peter Pan" written by Linn Skåber (2018). The study examines how pupils together understand and create meaning of the feelings that are expressed in the text. The analysis of the conversation is based on an audio recording that was further transcribed and edited. The study contains features from pedagogical research design and case studies. A further goal of the study was to examine the different possibilities of literary conversations and how this relates to the interdisciplinary theme of public health and life skills (Kunnskapsdepartementet, 2017, p. 12).
The following research question was formulated: How can teachers in Primary and Lower Secondary school implement knowledge about feelings in a subject-specific way, which in turn supports the interdisciplinary theme of public health and life skills?
With an increased focus on the health-promoting work in schools, we were introduced to the interdisciplinary theme of public health and life skills through a revision of the knowledge promotion. The interdisciplinary theme must be implemented in all subjects and has as its overall goal to promote good mental and physical health, as well as give pupils’ a starting point for making responsible life choices (Kunnskapsdepartementet, 2017, p. 12). In a presentation of the Norwegian academic goals related to this topic, a lesson will be arranged in a way that enables the pupils to cope with and express their own feelings. At the same time, the curriculum in the subject Norwegian connects the interdisciplinary theme to the reading of fictional texts (Utdanningsdirektoratet, 2019, p. 3). Based on this overall purpose and on the subject Norwegian academic goals, I wanted to study how we can facilitate a literature lesson that enables the development of pupils’ understanding of feelings, but also contributes to the development of oral and literary skills. With the intention of adding new knowledge to how teachers can utilize literary conversations in a health-promoting manner that meets general and subject-specific goals, the research is based on a teaching program that was conducted by eight pupils from 8th grade.
In answering the research question, I have first presented my own interpretation of the fictional text before I further presented a detailed analysis of some of the selected conversation excerpts. To make an in-depth study in accordance with the objectives of the thesis, the conversation is analysed and discussed in view of the theory from Nussbaum (2016) Stiegler et al. (2018), Rosenblatt (1994, 1995) and Iser (1974). In studying how the pupils communicate with each other, I have used conversation theory from Aase (2005), Hennig (2010, 2012), Matre (2009), Otnes (2016) og Svennevig (2020). At the same time, have I also shed light on the conversations based on Mercer's (2000) description of the three types of conversation cumulative, controversial and exploratory conversations.
The results found that pupils use several of the same concepts and have a relatively similar perception of the content of the feelings. In addition, the groups use several of the same strategies in their examination of the text. Several of the pupils refer to the previous descriptions and make an interpretation of the text based on a jointly established understanding of the various feelings. Importantly, the pupil demonstrates the ability to create meaning from the feelings in the text and fill several gaps while acquiring a holistic understanding of the short story's action. Although it can be difficult to determine whether the teaching program meets the goals and criteria of the interdisciplinary theme and has a health-promoting effect on the pupils, the results indicate that feelings used as an entrance to the work with literature can have positive effects on the development of pupils’ ability to understand their own feelings and how to manage them.