Resonnering og samarbeid i matematikk på småtrinnet. En kvalitativ studie av hvordan en samarbeidsmodell kan støtte elevers utvikling av resonnering.

Abstract

Denne studien har som mål å få innblikk i hvordan elever på småtrinnet kan, uten vesentlig hjelp fra lærer, utvikle sin resonnerende evne. For å gjøre det ble elevene introdusert for en samarbeidsmodell som var ment for å støtte elevene under arbeidet. Oppgavens problemstilling er: hvordan støtter en samarbeidsmodell for elevenes utvikling av resonnering? Studien er en intervensjonsstudie og har en kvalitativ tilnærming. Observasjon ble brukt som datainnsamlingsmetode, i tillegg til lyd- og videoopptak av elevenes samtale. Tre datainnsamlingen ble gjennomført, hvor den første ble brukt til å gjøre en ståstedsanalyse av hvordan elevene naturlig jobbe i gruppe, uten støtte fra lærer eller en samarbeidsmodell. De to ander innsamlingene ble gjort når elevene jobbet etter samarbeidsmodellen. Innsamlingene ble gjort fra oktober til desember i 2021. Åtte tredjeklassinger deltok på studien. Analysen av elevenes samtale ble gjennomført deduktivt. Jeg utviklet fire analysekategorier på forhånd basert på Knight og Mercer (2014) sitt rammeverk om samtaletyper, og et rammeverk av læreres forståelse av resonnering av Herbert og kolleger (2015). Samme analyse ble brukt både på førsituasjonen og etter at samarbeidsmodellen var iverksatt. Under analyseprosessen oppdaget jeg noen endringer i elevene samtalestruktur, som førte til at jeg gjennomførte en ny analyse. Her så jeg på hvordan elevenes turtakning endret seg. Definisjonen på resonnering som er brukt i denne oppgaven, er fra Lithner (2008). Resultatene presenterer utdrag fra elevsamtalene, og beskriver hvilke analysekategorier de faller under, og hva det viser eller ikke viser av elevenes kompetanse. Tabelloversikter ble også gitt for å vise antall tilfeller av analysekategoriene. Fra resultatene kan en se at samarbeidsmodellen ikke er nok til å støtte elevene, da tabellene ikke viser store endringer fra førsituasjonen. Områder hvor modellen heller viser støtte er på samtalestrukturen og på tiden og muligheten den gir hver elev til å fortelle hva de har gjort og hvorfor.

The goal of this study is to gain insight into how pupils in primary school can, without sufficient help from a teacher, develop their reasoning ability. To do this a cooperative model was introduced to the pupils, which was meant to support them during their work. The research problem is as follows: how does a cooperative model support pupils in the development of their reasoning ability? The study is an intervention or design-based study, with a qualitative approach. Observation was used as the data collection method, as well as sound and video recording of the pupils’ conversations. Three data collections where preformed, where the first one was used to do an analysis of the pupils’ current reasoning and cooperative ability. The other two where collections were done while the pupils used the cooperative model. The data collections were done from October to December in 2021. Eight third graders participated in the study. The analysis of the pupils’ conversations was done deductively. I had developed four analysis categories, based on Knight and Mercers (2014) framework for typology of talk, as well as a framework of teacher understanding of reasoning done by Herbert and coworkers (2015). The same analysis process was used to analyze the pupils’ current capabilities, and while they used the cooperative model. During this analysis I discovered that the conversation structure change, and therefor decided to do another analysis with that in focus. I looked at changes to the pupils turn taking. Reasoning for this study is defined according to Lithner (2008). The results present excerpts from the pupils’ conversations, and describes which analysis categories they represent, and what they show, or don’t show, of the pupils’ abilities. A few tables are also provided to show how often the analysis categories occurred. Based on what the results show, the cooperative model was not enough to support the pupils in their work, as the tables don’t show any big changes after the model was introduced. An area where the model rather showed some support was in the conversation structure. The model provided time and opportunities for the pupils to share what they had done and why.