| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne oppgaven er det benyttet ideanalyse til å analysere hvilke politiske ideer som er
fremtredende i stemmerettsdebatten for 16-åringer, og utforske om det finnes
likheter/forskjeller til stemmerettsutvidelsene i perioden mellom 1814-1919. Gjennom
analytisk gjennomgang av sekundærlitteratur i perioden 1814-1919 ble det etablert
idealtypene konservatisme, liberalisme og sosialisme/radikalisme sett opp mot
kategoriene Samfunnsorientert, lov- og pliktbasert, individorientert argumentasjon.
Indirekte gir stemmerettsdebatten et uttrykk for ulike politiske ideer tilknyttet synet på
borgeren, dette perspektivet er også blitt etablert som en del av idealtypene.
Den konservative holdningen til stemmerettsutvidelse har både vært motstander under
den historiske perioden og i dagens debatt. Til eksempel var kravet om uavhengige og
ansvarlige borgere både et argument under diskusjonen i perioden 1814-1919, og det er
fortsatt et brukt argument i dag. Konsekvensargumentasjonen og frykten for å slippe til
radikale krefter i befolkningen, var likevel lite fremtredende i dagens debatt.
Grunnlovskonservatismen forstått som ønsket om å sikre en forsiktig utvikling av
grunnloven i tråd med tiden, var fremtredende både fra konservative og liberale
representanter under den historiske perioden. Det var også noe som undersøkelsen viser
til som et argument i dagens stemmerettsdebatt. Liberalismen kan tolkes og plasseres i
en mellomposisjon mellom den konservative og den radikale/sosialistiske holdningen. I
dagens debatt, på lik linje med den historiske tilnærmingen, argumentert ut fra hvilke
rettigheter og plikter som bør ses i sammenheng med stemmeretten. Argumentasjonen
tilknyttet myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder var fremtredende fra
motstanderne i stemmerettsdebatten. Tilhengerne viste til andre rettigheter og plikter for
å kreve politisk medbestemmelse. Den sosialistiske/radikale holdningen har både under
den historiske perioden og i dagens debatt argumentert ut fra et rettferdighetsperspektiv
og krav om likebehandling. Under kvinnelig stemmerettskamp var det et krav om
likestilling, i dagens debatt kommer det frem i lys av generasjonsrettferdighet.
På den ene siden er ytterpunktet i stemmerettsdebatten fra konservativt hold at 16-
åringer mangler samfunnsmessig modenhet. På den andre siden, argumenteres det fra
sosialradikalt hold at verken utdanning, modenhet eller kunnskap skal legges til grunn for
vurdering om hvorvidt 16-åringer skal ha stemmerett. Mellomposisjonen er likevel mest
fremtredende til forskjell fra den historiske perioden, der representantene har en positiv
innstilling til ungdom i dag, men argumenterer for at andre prinsipper heller legges til
grunn for deres standpunkt.
Overordnet var diskusjonen tilknyttet borgerens rolle i demokratiet preget av et
republikansk borgerideal. Fra konservativt hold var det ønskelig at borgerne var formelt
definert som selvstendige og myndige. Fra sosialradikalt ståsted argumenterte
representantene for at 16-åringer burde bli betegnet som selvstendige og uavhengig fra
vilkårlig makt. Stemmerettsdebatten om 16-åringene kan på den ene siden tolkes i
retning av en moderat og formildende diskusjon, i kontrast til hvordan
stemmerettsdebatten kan ses å ha utspilt seg under perioden mellom 1814-1919.
Undersøkelsen viser på den andre siden, en kontinuitet i de ideologiske skillelinjene,
mellom den historiske perioden og dagens stemmerettsdebatt om 16-åringer. | |
| dc.description.abstract | In this thesis, idea analysis has been used to analyze which political ideas that are
prominent in the suffrage debate for 16-year-olds, and to explore whether there are
similarities / differences to the suffrage extensions in the period between 1814-1919.
Through an analytical review of secondary literature in the period 1814-1919, ideal types
of conservatism, liberalism and socialism / radicalism were established, set up against
the categories Social-oriented, law- and duty-based, individually oriented argumentation.
Indirectly, the suffrage debate contains an expression of various political ideas associated
with the view the citizens role in the democracy, this perspective is also established as
part of the ideal types.
The conservative attitude to the extension of suffrage has been opposed both during the
historical period and in today's debate. For example, the demand for independent and
responsible citizens was both an argument during the discussion in the period 1814-
1919, and it is still a used argument today. The consequence argument and the fear of
letting go of radical forces in the population, was nevertheless not prominent in today's
debate. Constitutional conservatism, defined as the desire to ensure that the constitution
is carefully developed in ways that are compatible with time, was prominent among both
conservative and liberal representatives during the historical period.
There was also a reference in the research study to an argument in today's suffrage
debate. Liberalism can be interpreted and placed in an intermediate position between
conservatives and the radical / socialist attitude. In today's debate, in simular with the
historical approach, argued based on which rights and obligations should be seen in the
context of the suffrage. The opponents' arguments in the suffrage debate focused on
coordination between the age of majority, suffrage, and eligibility. Other rights and
obligations were invoked by supporters to demand political participation. From a justice
and equal treatment standpoint, the socialist / radical attitude has argued both
historically and in the current debate. There was a demand for equality during the
women's suffrage struggle; in today's debate, it emerges in the context of generational
justice.
On the one hand, the conservative position on voting rights is that 16-year-olds lack
sociological maturity. On the other hand, social radicals argue that education, maturity,
and knowledge should not be used to determine whether 16-year-olds should have the
suffrage or not. In contrast to the historical period, does the representatives overall
express a positive attitude toward young people today, and rather argue that other
principles are used as a basis for their stand in the debate.
Overall, the discussion was related to the citizen's role in democracy characterized by a
republican bourgeois ideal. From a conservative point of view, it was desirable that the
citizens were formally defined as independent and of legal age. From a social radical
point of view, the representatives argued that 16-year-olds should be described as
independent and independent of arbitrary power. The suffrage debate about 16-year-olds
can on the one hand be interpreted in the direction of a moderate and conciliatory
discussion, in contrast to how the suffrage debate can be seen to have unfolded during
the period between 1814-1919. The research shows, on the other hand, a continuity in the
ideological dividing lines throughout the history. | |
