«Hvem skal ikke ha stemmerett i et demokrati?» En ideanalyse av stemmerettsdebatten om stemmerettsutvidelse for 16-åringer
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3813]
Abstract
SammendragI denne oppgaven er det benyttet ideanalyse til å analysere hvilke politiske ideer som erfremtredende i stemmerettsdebatten for 16-åringer, og utforske om det finneslikheter/forskjeller til stemmerettsutvidelsene i perioden mellom 1814-1919. Gjennomanalytisk gjennomgang av sekundærlitteratur i perioden 1814-1919 ble det etablertidealtypene konservatisme, liberalisme og sosialisme/radikalisme sett opp motkategoriene Samfunnsorientert, lov- og pliktbasert, individorientert argumentasjon.Indirekte gir stemmerettsdebatten et uttrykk for ulike politiske ideer tilknyttet synet påborgeren, dette perspektivet er også blitt etablert som en del av idealtypene.Den konservative holdningen til stemmerettsutvidelse har både vært motstander underden historiske perioden og i dagens debatt. Til eksempel var kravet om uavhengige ogansvarlige borgere både et argument under diskusjonen i perioden 1814-1919, og det erfortsatt et brukt argument i dag. Konsekvensargumentasjonen og frykten for å slippe tilradikale krefter i befolkningen, var likevel lite fremtredende i dagens debatt.Grunnlovskonservatismen forstått som ønsket om å sikre en forsiktig utvikling avgrunnloven i tråd med tiden, var fremtredende både fra konservative og liberalerepresentanter under den historiske perioden. Det var også noe som undersøkelsen visertil som et argument i dagens stemmerettsdebatt. Liberalismen kan tolkes og plasseres ien mellomposisjon mellom den konservative og den radikale/sosialistiske holdningen. Idagens debatt, på lik linje med den historiske tilnærmingen, argumentert ut fra hvilkerettigheter og plikter som bør ses i sammenheng med stemmeretten. Argumentasjonentilknyttet myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder var fremtredende framotstanderne i stemmerettsdebatten. Tilhengerne viste til andre rettigheter og plikter forå kreve politisk medbestemmelse. Den sosialistiske/radikale holdningen har både underden historiske perioden og i dagens debatt argumentert ut fra et rettferdighetsperspektivog krav om likebehandling. Under kvinnelig stemmerettskamp var det et krav omlikestilling, i dagens debatt kommer det frem i lys av generasjonsrettferdighet.På den ene siden er ytterpunktet i stemmerettsdebatten fra konservativt hold at 16-åringer mangler samfunnsmessig modenhet. På den andre siden, argumenteres det frasosialradikalt hold at verken utdanning, modenhet eller kunnskap skal legges til grunn forvurdering om hvorvidt 16-åringer skal ha stemmerett. Mellomposisjonen er likevel mestfremtredende til forskjell fra den historiske perioden, der representantene har en positivinnstilling til ungdom i dag, men argumenterer for at andre prinsipper heller legges tilgrunn for deres standpunkt.Overordnet var diskusjonen tilknyttet borgerens rolle i demokratiet preget av etrepublikansk borgerideal. Fra konservativt hold var det ønskelig at borgerne var formeltdefinert som selvstendige og myndige. Fra sosialradikalt ståsted argumenterterepresentantene for at 16-åringer burde bli betegnet som selvstendige og uavhengig fravilkårlig makt. Stemmerettsdebatten om 16-åringene kan på den ene siden tolkes iretning av en moderat og formildende diskusjon, i kontrast til hvordanstemmerettsdebatten kan ses å ha utspilt seg under perioden mellom 1814-1919.Undersøkelsen viser på den andre siden, en kontinuitet i de ideologiske skillelinjene,mellom den historiske perioden og dagens stemmerettsdebatt om 16-åringer. In this thesis, idea analysis has been used to analyze which political ideas that areprominent in the suffrage debate for 16-year-olds, and to explore whether there aresimilarities / differences to the suffrage extensions in the period between 1814-1919.Through an analytical review of secondary literature in the period 1814-1919, ideal typesof conservatism, liberalism and socialism / radicalism were established, set up againstthe categories Social-oriented, law- and duty-based, individually oriented argumentation.Indirectly, the suffrage debate contains an expression of various political ideas associatedwith the view the citizens role in the democracy, this perspective is also established aspart of the ideal types.The conservative attitude to the extension of suffrage has been opposed both during thehistorical period and in today's debate. For example, the demand for independent andresponsible citizens was both an argument during the discussion in the period 1814-1919, and it is still a used argument today. The consequence argument and the fear ofletting go of radical forces in the population, was nevertheless not prominent in today'sdebate. Constitutional conservatism, defined as the desire to ensure that the constitutionis carefully developed in ways that are compatible with time, was prominent among bothconservative and liberal representatives during the historical period.There was also a reference in the research study to an argument in today's suffragedebate. Liberalism can be interpreted and placed in an intermediate position betweenconservatives and the radical / socialist attitude. In today's debate, in simular with thehistorical approach, argued based on which rights and obligations should be seen in thecontext of the suffrage. The opponents' arguments in the suffrage debate focused oncoordination between the age of majority, suffrage, and eligibility. Other rights andobligations were invoked by supporters to demand political participation. From a justiceand equal treatment standpoint, the socialist / radical attitude has argued bothhistorically and in the current debate. There was a demand for equality during thewomen's suffrage struggle; in today's debate, it emerges in the context of generationaljustice.On the one hand, the conservative position on voting rights is that 16-year-olds lacksociological maturity. On the other hand, social radicals argue that education, maturity,and knowledge should not be used to determine whether 16-year-olds should have thesuffrage or not. In contrast to the historical period, does the representatives overallexpress a positive attitude toward young people today, and rather argue that otherprinciples are used as a basis for their stand in the debate.Overall, the discussion was related to the citizen's role in democracy characterized by arepublican bourgeois ideal. From a conservative point of view, it was desirable that thecitizens were formally defined as independent and of legal age. From a social radicalpoint of view, the representatives argued that 16-year-olds should be described asindependent and independent of arbitrary power. The suffrage debate about 16-year-oldscan on the one hand be interpreted in the direction of a moderate and conciliatorydiscussion, in contrast to how the suffrage debate can be seen to have unfolded duringthe period between 1814-1919. The research shows, on the other hand, a continuity in theideological dividing lines throughout the history.