Show simple item record

dc.contributor.advisorLeonardsen, Julie
dc.contributor.authorLøseth, Helge Jostein
dc.date.accessioned2022-07-14T17:21:26Z
dc.date.available2022-07-14T17:21:26Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104869987:28411509
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005612
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er yrkesretting av matematikkfaget for elver som går vg1 Teknologi og industrifag. Her tar jeg for meg hvorfor fokuset på yrkesretting av fellesfagene stadig har blitt tydeligere de siste par tiårene, og hvilke endringer som har medført dette. Jeg har sett på det som skjedde i forbindelse med innføringen av Reform-94, som etter en evaluering startet flere prosesser. Frafallet i den videregående skolen gikk betraktelig ned i forbindelse med innføring av reformen, men det var fortsatt for stort. Dette var spesielt gjeldende for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For å forsøke å motvirke dette, skulle fokuset økes på at alle skolefagene skulle oppleves relevante for det yrkesvalget elevene søker seg mot. Det ble etter hvert fastslått i opplæringsloven §1-3 (2010) at fellesfagene skal tilpasses de enkelte utdanningsprogram. Dette leder etter hvert til etablering av prosjektene NyGIV og FYR som foregikk i tidsperioden 2011-2016, som ble ledet henholdsvis fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Jeg deltok selv på samlinger både i regi av NyGIV og FYR i denne perioden, sammen med lærere fra hele landet. Gjennom denne forskningen ville jeg forsøke å få mer kunnskap om hvordan tilstanden på yrkesretting av matematikkfaget er i dag. Derfor har jeg valgt meg problemstillingen «Hvordan opplever matematikk- og programfaglærere på Teknologi- og industrifag, yrkesretting av fellesfaget matematikk?» For å innhente data som kan hjelpe meg med å få belyst problemstillingen, var jeg avhengig av å kunne lytte til lærernes egne opplevelser med temaet. Dette ville jeg i første omgang gjøre gjennom semistrukturerte intervju. Men på grunn av at det ble vanskelig å finne mange nok villige informanter, lot jeg meg inspirere av triangulering. Dette ble gjort på den måten at jeg først gjennomførte intervjuer, som ble transkribert og meningskategorisert. Deretter ble materialet som jeg fikk ut av dette, brukt direkte opp imot oppbygging av en kvantitativ spørreundersøkelse. Den kvantitative spørreundersøkelsen ble laget med påstander som respondenten skulle gradere fra «i liten eller ingen grad» til «i stor grad» Grunnen til at jeg lot meg inspirere av Mixed methods, var for å kunne øke gyldigheten av de svarene jeg fikk ut. Når det gjelder respons på spørreskjemaet, kunne også dette vært adskillig bedre. Men uansett viser undersøkelsene ganske klare tendenser som kan karakteriseres som gode funn. Tallmaterialet jeg fikk ut av spørreskjemaet ble lagt inn på regneark, der jeg kunne generere kurvediagrammer for å tydeliggjøre tendensene. Fra det jeg kunne lese ut av disse dataene, er det trukket sammen i konklusjoner sortert i kategorier som for eksempel samarbeid, didaktisk praksis, rammefaktorer osv. Når det gjelder resultatene jeg kunne lese ut fra denne undersøkelsen, viser det seg at mye positivt arbeide forgår rundt om på skolene i Trøndelag. Mange søker samarbeid på tvers av fagene for å skape en relevant undervisning for elevene. Men undersøkelsen viser også at selv om det gjøres mye, er det mange som ønsker å gjøre mer. Det viser en tendens til at på spørsmål om hvor viktig grepene er, tenderer svarene blant de som deltok i undersøkelsen mot i stor grad. Mens det på spørsmål om hva de faktisk gjør, gir en noe lavere score. Her peker mange på rammefaktorer som kan virke som brems på utviklingen. De rammefaktorene det pekes på er organisering av teamene og skolene, og tilrettelegging fra skolenes side.
dc.description.abstractThe subject of this master thesis is vocational instruction of mathematics to students in technology and industrial programs in upper secondary education. My focus will mainly be on how vocational instructions of the common subjects have become more emphasized for the last two decades, and what changes have led to this. The introduction of Reform-94 started off several processes: amongst them a deceasing drop-out rate in upper secondary school. The rate was still too high though, especially for vocational educational programs. To counteract this, the focus was to be on how students experienced relevance in the general subjects at school such as mathematics or Norwegian connected to the line of study they had applied to in the first place. This was later introduced to the Norwegian law on education §1-3 (2010), which states that the common subjects shall be adapted to the individual educational programs. This leads to the establishment of the projects NyGIV and FYR (common subjects, vocational training and relevance) in 2011-2016 and were led by respectively the Ministry of Education and the Directorate of Education. I participated in gatherings, both in NyGIV and FYR during this period, together with teachers from all over the country. My aim of the research is to achieve more knowledge on how the state of vocational guidance of the mathematics subject is today. Therefore, I have chosen the problem “What experience do teachers of mathematics and teachers of technology and industrial subjects have with vocational guidance of the common subject mathematics”. To obtain data that could help me clarify the issue, I was depending on being able to listen to the teachers' own experiences on the topic. Initially, I wanted to do this through semi-structured interviews, but because it became difficult to find enough willing informants, I was inspired to try triangulation. This was done in such a way that I first conducted interviews, which were transcribed and categorized. This material was used directly for the construction of a quantitative survey. The quantitative survey was made with statements that the respondent should rate from "to a small or no degree" to "to a large extent". The reason I was inspired by Mixed methods was to be able to increase the validity of the answers I got. This is most likely due to the fact that it was difficult to find willing interviewees, which led to a slightly low validity of the qualitative data collection. The response to the questionnaire could have been better. However, the surveys show fairly clear trends that can be characterized as good observations. The numerical material was entered into Excel and converted into curve diagrams to clarify the trends. This data summarized in conclusions were sorted into categories, such as collaboration, didactic practice, framework factors, etc. The results from this survey, indicates that a lot of positive work linked to my subject thesis takes place in many schools in Trøndelag. Many seek collaboration across the subjects to create a relevant teaching for the students. But the survey also shows that even though much is done, there is still a long way to go. There is a tendency that when I asked how important the initiatives are, the answers given by the participating teachers tend to be “to a large extent”. While when I asked what they actually do, it gives a slightly lower score. Here, many point to frame factors that can act as a brake on development. The framework factors that are pointed out, are the organization of the teams and the schools, and facilitation initiated by school owners and leaders.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleYrkesretting av matematikk på Teknologi- og industrifag. En studie av matematikk- og programfaglærerens opplevelser.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record