Matematisk resonnering i lærerveiledninger

Abstract

Jeg har i denne studien skrevet en matematikkdidaktisk masteroppgave, hvor jeg har analysert innhold i tre forskjellige lærerveiledninger tilhørende 2. trinn. Oppgaven er begrenset til å undersøke hva som kjennetegner muligheter for resonnering. Grunnen til det er at det de siste årene har vært et økende fokus på resonnering i barneskolen, resonnering og bevis er blant annet nå å regne som ett av seks kjerneelement i den nye læreplanen, LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2019). Videre viser det seg at elever har vansker knyttet til resonnering i matematikken (Stylianides, 2009), og at læreboka, som i stor grad påvirker undervisningen (Valverde et al., 2002), kan være skyld i det (Stylianides et al., 2013). Dette dannet bakgrunnen for at jeg ønsket å undersøke problemstillingen: Hva kjennetegner muligheter for resonnering i arbeid med tall i innhold presentert i lærerveiledninger? I det teoretiske grunnlaget er matematisk resonnering presentert som begrep forankret i Jeannotte & Kieran (2017) sitt rammeverk. Rammeverket til Charalambous et al. (2010) var utgangspunkt for innsamlingen av data, og dataen ble videre behandlet gjennom åpen koding. Studien har en kvalitativ tilnærming med dokumentanalyse som metode. Fremtredende i datamaterialet var at muligheter for resonnering kjennetegnet arbeid med partall og oddetall, arbeid med større, mindre, flere eller færre enn, arbeid med tallinja, arbeid med enere og tiere og arbeid med dobling og halvering. Gjennom drøfting fremkom positive virkninger av å arbeide resonnerende i matematikk. For eksempel at det å arbeide resonnerende kan bidra til økt motivasjon og utforskertrang i faget. En bemerkning er likevel at jeg i denne studien kun har analysert innhold i lærerveiledninger. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hva som kjennetegner muligheter for resonnering elever blir gitt, kun hva som kjennetegner muligheter innhold i lærerveiledninger gir for det.

This is a mathematics didactic master's thesis that analyzes the content of three different teacher guides belonging to the 2nd grade. The thesis is limited to examining what characterizes possibilities for reasoning. The reason for this is that in recent years there has been an increasing focus on reasoning in primary school, reasoning and evidence are now considered as one of six core elements in the new curriculum, LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2019). Furthermore, it turns out that students have difficulties related to reasoning in mathematics (Stylianides, 2009), and that the textbook, which greatly affects the teaching (Valverde et al., 2002), may be to blame (Stylianides et al., 2013). This formed the background for me wanting to investigate the issue: What characterizes the possibilities for reasoning in work with figures in content presented in teacher guides? In the theoretical basis, mathematical reasoning is presented as a concept anchored in Jeannotte & Kieran's (2017) framework. The framework of Charalambous et al. (2010) was the starting point for the collection of data, and the data was further processed through open coding. The study is based on a qualitative approach with document analysis as a method. Prominent in the data material was that possibilities for reasoning characterized work with even and odd numbers, work with larger, smaller, more or less than, work with the number line, work with ones and tens and work with doubling and halving. Through discussion, positive effects emerged from working with reasoning in mathematics. For example, working with reasoning can contribute to increased motivation and the urge to explore the subject. One remark, however, is that this study has only analyzed the content of teacher guides. I can therefore not comment on what characterizes the opportunities for reasoning students are given. What I can say, however, is what characterizes the possibilities for reasoning in the content of teacher guides.