dc.contributor.advisor | Olsen, Lars Andrè | |
dc.contributor.author | Mikalsen, Mirjam Hol | |
dc.contributor.author | Nesje, Natalie | |
dc.date.accessioned | 2022-07-13T17:21:43Z | |
dc.date.available | 2022-07-13T17:21:43Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:112446249:114367746 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3005271 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Hensikt: å undersøke hvordan sykepleiere innen psykiatriske avdelinger kan forebygge
og håndtere aggressiv adferd blant pasienter i spesialisthelsetjenesten.
Metode: systematisk litteraturstudie hvor vi tok i bruk databasene Cinahl og PubMed og
fant åtte forskningsartikler.
Resultat: funnene viser til at sykepleiere sine holdninger virket inn på hvilke tiltak som
ble iverksatt, dette hadde en eskalerende effekt på aggresjon. Dette tilsier at tiltak ikke
skal iverksettes på bakgrunn av sykepleiernes objektive vurderinger, men skal tilpasses
pasientenes behov. Økt kompetanse i kommunikasjon hadde en relasjonsfremmende
effekt som førte til bedre effekt av iverksatte tiltak. Flere funn viser at bruken av
risikovurderings verktøy som oppdager dynamiske endringer i atferd var mer effektive i å
tidlig oppdage aggresjon en bruk av mer langsiktige kartleggingsverktøy.
Konklusjon: det er viktig at sykepleierne ser på pasientene som individer med egne
ønsker og behov. Slik kan deeskaleringsstrategier tilpasses den enkelte som vil være mer
effektiv for håndtering av aggresjon. God kommunikasjon er viktig både for det
forebyggende og håndterende arbeidet. Gjennom regelmessig bruk av risikovurdering
kunne en enklere fange opp tidlige forvarsler til aggresjon som førte til tidlig iverksetting
av tiltak. | |
dc.description.abstract | Aim: to investigate how nurses in psychiatric wards can prevent and manage aggressive
behaviour in the specialist health care services.
Method: a systematic literature study where we used the databases Cinahl and PubMed
and found eight research articles.
Results: our findings indicate that nurses’ attitudes influenced which interventions were
implemented, but this had an escalating effect on aggression. This indicate that
measures should not be implemented based on nurses ‘objective assessments but
adapted to patients’ needs. Increased competence in communication had a promoting
effect on the relationship between the patient and the nurse that led to interventions that
were implemented to be more effective. Several findings show that the use of risk
assessment tools that detected dynamic changes in behaviour was more effective in
detecting aggression early than the use of more long-term mapping tools.
Conclusion: It is important that nurses view patients as individuals with their own
wishes and needs. This way, de-escalation strategies can be adapted to the individual
which will be more effective in managing aggression. Effective communication is
important for both preventing and managing aggression. Through regular use of risk
assessment, it was easier to detect early warnings of aggression that led to early
implementation of interventions. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Forebygging og håndtering av
aggresjon. | |
dc.type | Bachelor thesis | |