Jordmødres erfaringer i møte med gravide med fedme - forstås og utforskes negative oppveksterfaringer som årsak til vektutfordringene? - En studie fra svangerskapsomsorgen

Abstract

Mål: Å utforske kunnskap, erfaringer og holdninger blant jordmødre i svangerskapsomsorgen i møte med gravide med fedme, og om de kartlegger negative oppveksterfaringer som årsak til vektutfordringen.

Design: En kvalitativ studie, der det ble benyttet individuelle semistrukturerte intervju. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere data.

Deltakere: Ni jordmødre som jobber i svangerskapsomsorgen i Midt-Norge. Intervjuene ble utført digital eller på jordmødrenes arbeidsplass.

Resultat: Jordmødrene kartla gravides oppvekst rutinemessig, men få jordmødre så sammenheng mellom negative oppveksterfaringer og fedme. Gravide med fedme ble av jordmødrene opplevd som ekstra sårbare, noe som førte til en sensitiv, individtilpasset tilnærming, med fokus på tillit og relasjonsbygging. Denne måten å tilnærme seg på, i tillegg til å påpeke komplikasjoner som kan oppstå ved fedme, ble beskrevet som en balansekunst. Jordmødrene betegnet forebyggende helsearbeid som en naturlig oppgave, men en presset arbeidshverdag med mange konkurrende oppgaver opplevdes som en hindring. Kvinnenes motivasjon til livsstilsendring ble av jordmødrene opplevd ulikt; der noen beskrev sterk motivasjon, mens andre beskrev lite motivasjon. Jordmødrene opplevde at erfaring gir trygghet i møte med vanskelige tema.

Konklusjon og implikasjon for praksis: Jordmødrenes erfaringer gjennom yrkeslivet setter dem i stand til å tilnærme seg gravide med fedme på en individuell og varsom måte. Jordmødrenes rolleforståelse som angår å ha et oppdrag innen folkehelse, kan potensielt utnyttes bedre dersom de kartlegger negative oppveksterfaringer i sammenheng med den gravides vektutfordringer.

Keywords: Fedme, Svangerskapsomsorg, Jordmødre, Negative oppveksterfaringer, Kvalitativ forskning

Objective: To explore knowledge, experiences and attitudes of midwives in maternity care in encounters with pregnant women with obesity, and whether they investigate adverse childhood experiences as the cause of the weight problems.

Design: A qualitative approach using individual semi-structured interviews. Systematic text condensation was used for data analysis.

Participants and setting: Nine midwives working in maternity care in Central Norway. The interviews were conducted online or at the midwives’ workplace.

Findings: The midwives routinely investigated pregnant women’s childhood, but few saw a link between adverse childhood experiences and obesity. Pregnant women with obesity were perceived by the midwives as particularly vulnerable, which led to a sensitive, individualized approach focusing on trust and relationship building. This approach, in addition to pointing out complications that can occur with obesity, was described as a balancing act. The midwives described preventative healthcare as a natural task, but hectic days with many competing tasks were seen as an obstacle. The women’s motivation for lifestyle change was experienced differently by the midwives; some described strong motivation while others mentioned poor motivation. The midwives found it reassuring to have experience to draw on in broaching difficult topics.

Key conclusions and implications for practice: Midwives’ many years of experience enable them to approach obese pregnant women in an individual and careful way. Their mission in public health could be better utilized if they explored negative childhood experiences in relation to pregnant women’s weight problems.

Keywords: Obesity, Prenatal Care, Midwives, Adverse Childhood Experiences, Qualitative Research