«Det føles ut som at man må gå inn med fakkel og si; folkens, se her, det her er viktig»

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å avdekke ny kunnskap om hvordan karriereveiledere opplever Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i lys av egen praksis. Et gjennomgående fokusområde i oppgaven har vært spenningsforholdet mellom politikk og praksis.

I Norges første offisielle utredning om karriereveiledning (NOU 2016: 7) anbefalte utvalget at det utarbeides et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet startet et fireårig langt og omfattende utviklingsarbeid med tverrsektoriell involvering og innspill fra ulike aktører i feltet. For et par år siden ble «Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning» endelig offentliggjort. Et konkret mål er at rammeverket skal være et nyttig verktøy for utvikling av kvalitet i karriereveiledning. I det større bildet er kvalitetsrammeverket en del av en rekke politiske føringer med siktemål om kvalitet og kompetanse. Karriereveiledere over hele landet og i alle sektorer står ovenfor nye forventninger til praksis. Hvordan, eller i det hele tatt om, kvalitetsrammeverket tas i bruk i hver enkelt tjeneste er helt opp til menneskene i praksisfeltet. Det finnes derfor et behov for innsikt i karriereveilederes opplevelse av kvalitetsrammeverket.

En kvalitativ metode ble benyttet for å finne svar på oppgavens problemstilling: «Hvordan opplever karriereveiledere Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i lys av egen praksis?». Med en fenomenologisk tilnærming til forskning ble fem kvalitative intervju med fem karriereveiledere gjennomført for å samle inn data. Forskningsdataene fra intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Analysen resulterte i tre tematiske kategorier, med tilhørende underkategorier, som omhandler karriereveilederes opplevelse av kvalitetsrammeverket i lys av egen praksis: 1. Tolkning, 2. Forutsetninger og 3. Praksisarbeid.

Det overordnede funnet i studien var at karriereveilederes opplevelse av kvalitetsrammeverket i lys av egen praksis kan betraktes som en dynamisk prosess. En prosess som starter med hvordan karriereveiledere tolker rammeverket og ender med det arbeidet som faktisk skjer i praksis. For at prosessen ikke skal stoppe ved tolkning, og komme frem til praksis, må visse forutsetninger møtes. Karriereveileder tolker kvalitetsrammeverket som nyttig, men samtidig som omfattende og abstrakt. I praksis jobber karriereveiledere med implementering av kvalitetsrammeverket og har laget sine egne systemer for refleksjon over rammeverket. Forutsetningene for at rammeverket i det hele tatt implementeres er den enkeltes engasjement for kvalitetsutviklingsarbeid og følelse av at rammeverket er relevant for dem og deres praksis.

Funnene i studien belyser verdifull kunnskap om kvalitetsrammeverket, karriereveiledere og praksisfeltet satt i sammenheng. Studien kan videre bidra med å undersøke det potensielt dyptgående gapet mellom poltikk og praksis. I lys av tidligere forskning er studien særegen med fokus på helheten i både kvalitetsrammeverket og karriereveiledningsfeltet.

The purpose of this master's thesis has been to uncover new knowledge about how career counselors experience National Quality Framework for Career Guidance in light of their own practice. A consistent focus area in the thesis has been the tension between policy and practice.

In Norway's first official report on career guidance (NOU 2016: 7), the committee recommended the establishment of a national quality framework for career guidance. On behalf of the Ministry of Education and Research, a four-year-long and extensive development work began with cross-sectoral involvement and input from various professionals in the field. A couple of years ago, National Quality Framework for Career Guidance was finally made public. A concrete goal is for the framework to be a useful tool for developing quality in career guidance. In the bigger picture, the quality framework is part of a number of political guidelines aimed at quality and competence. Career counsellors across the country and in all sectors face new expectations in their practice. How, or even if, the quality framework is used in each individual service is entirely up to the people in the field of practice. With that in mind, there is a need for insight into career counsellors' experience of the quality framework.

A qualitative method was used to find answers to the thesis' problem question: "How do career counsellors experience the National Quality Framework for Career Guidance in the light of their own practice?". With a phenomenological approach to research, five qualitative interviews with five career counsellors were conducted to collect data. The research data from the interviews were analyzed using thematic analysis. The analysis resulted in three thematic categories, with associated subcategories, which deal with career counselors' experience of the quality framework in the light of their own practice: 1. Interpretation, 2. Prerequisites and 3. Practice work.

The overall finding of the study was that career counselors' experience of the quality framework in the light of their own practice can be considered a dynamic process. A process that starts with how career counselors interpret the framework and ends with the work that actually takes place in practice. In order for the process not to stop at interpretation, and to arrive at practice, certain preconditions must be met. Career counsellors interpret the quality framework as useful, but at the same time as comprehensive and abstract. In practice, career counsellors implement the quality framework and create their own systems for reflection around the framework. The prerequisites for the framework to be implemented are the individual's engagement in quality development work and a feeling that the framework is relevant for them and their practice.

The findings of the study shed light on valuable knowledge about the quality framework, career counsellors and the field of practice put in context. The study can further help to investigate potentially profound gap between politics and practice. In light of previous research this study is unique in its focus both the quality framework and career guidance field as a whole.