dc.contributor.advisor | Sandbakk, Bucher Silvana | |
dc.contributor.author | Kulseth, Bårdsgård Malin | |
dc.contributor.author | Petersen, Sande Caroline | |
dc.date.accessioned | 2022-07-07T17:22:12Z | |
dc.date.available | 2022-07-07T17:22:12Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:109318687:33384480 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3003697 | |
dc.description.abstract | Formålet med masteroppgaven var å undersøke hvordan kroppsøvingslærere og
helsepersonell i barne- og ungdomspsykiatrien kan motivere elever med psykiske lidelser til
fysisk aktivitet og hindre frafall fra undervisning i kroppsøving. Erfaringer fra praksisfeltet
tilsier at flere barn og unge med psykiske lidelser ender opp med fritak fra kroppsøvingsfaget.
På bakgrunn av at det er gjennomført lite forskning angående denne tematikken tidligere, så
vi på det som hensiktsmessig å forsøke å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for hva som kan
bidra til å motivere elever med psykiske lidelser til å være deltakende i kroppsøving og
hindre frafall fra undervisning.
Tilnærmingen til studien er gjort ved bruk av en kvalitativ metode, hvor vi benytter oss av et
fokusgruppeintervju med fire deltakere som representerer grunnskolen, universitetet og
barne- og ungdomspsykiatrien. Vi har tatt utgangspunkt i en hermeneutisk-fenomenologisk
tilnærming hvor vi forsøker å beskrive deltakernes subjektive opplevelser av fenomenet, og
videre tolker datamaterialet for å forsøke å få en dypere forståelse av deltakernes subjektive
opplevelser. I analyseprosessen benyttet vi oss av Braun & Clark (2006) sin tematiske
analyse, som resulterte i fire hovedtema med herunder tolv undertema.
Studiens hovedfunn viser at det er flere elever med psykiske lidelser som engster seg for å
delta i kroppsøvingsundervisning, og da spesielt elever på ungdomsskolen. Det kommer frem
at det er flere ulike grunner til at elevene engster seg, som utydelige rammer, redsel for å ikke
prestere, lave mestringsforventninger og garderobesituasjonen. Ved å jobbe med god
tilrettelegging, bygge gode relasjoner og ha lavere forventninger til hva elevene trenger å
prestere indikerer vår studie at det er bedre muligheter for å motivere elevene til å være
deltakende i faget. I tillegg viser det seg at faktorer som variasjon, autonomi, mestring og
hvilken målorientering læreren legger opp til kan være viktige for at elevene skal oppleve
indre- og/eller ytre motivasjon.
Studien konkluderer med at det er behov for flere ressurser i kroppsøvingsundervisningen og
bedre samarbeid med ulike instanser, for å klare å legge til rette for en
kroppsøvingsundervisning som gagner alle elever. Ut ifra våre funn er det viktig at lærere i
større grad justerer forventningene til elevene og at kroppsøving ikke nødvendigvis behøver å
være så mye og så krevende. Litt fysisk aktivitet er bedre enn ingenting, og kan i større grad føre til at elevene ønsker å være i fysisk aktivitet, og dermed legger grunnlaget for å oppnå
livslang bevegelsesglede som er et av formålene med kroppsøvingsfaget. Vi trenger større
kunnskap på det aktuelle området og vi trenger kompetente lærere og helsepersonell som
forsøker å legge til rette for å redusere fritak fra kroppsøving blant barn og unge. | |
dc.description.abstract | The purpose of this thesis is to investigate how teachers in physical education and health care
professionals in child and adolescent psychiatry can motivate pupils with mental illnesses to
reduce exemptions from physical education. Experience from the field shows that children
and adolescents with mental illnesses tend to get exempted from classes in physical
education. Little research has been done on this subject, which is why we wish to bring this
issue to attention. In turn, we can gain knowledge about how to motivate students to
participate in physical education and exemptions from these classes.
The study is based on a qualitative method, in which a focus group interview was conducted
with 4 participants representing primary school, university, and child and adolescent
psychiatry. We’re taking a hermeneutic-phenomenological approach where we try to describe
the participants subjective experience of the phenomena, and further interpret the results to
gain a deeper understanding. During the analysis we used Braun & Clark’s (2006) thematic
analysis, which resulted in four main themes and twelve subthemes.
The main findings of the study show that there are more students with mental illnesses that
are anxious to participate in physical education, especially in middle school. There were
shown to be several reasons for this anxiousness, for instance indistinct frameworks, fear of
failure, low expectations of performance, and the locker rooms. The study suggests that
students will become more motivated by facilitating, building strong relationships, and
setting low expectations of performance. In addition, factors such as variation, autonomy,
mastery and which goals the teacher sets could be important for the students to find inner
and/or outer motivation.
The study concludes that there is a need for more resources and a better cooperation between
the different authorities to promote a physical education that benefits all students. Our
findings show that it is important for the teachers to adjust their expectations for the students,
and that physical education does not necessarily need to be comprehensive or demanding. A
little bit of physical education is better than nothing and could make students want to become
more active and create a foundation for life-long joy of movement. We need more knowledge
in this area, and we need competent teachers and health care professionals that facilitate a
reduction in exemptions from physical education. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Motivasjon og deltakelse i kroppsøving for elever med psykiske lidelser | |
dc.type | Master thesis | |