| dc.description.abstract | Temaet for dette prosjektet omhandler lærere og barnevernspedagoger erfaringer ved å tilrettelegge for et godt tverrprofesjonelt samarbeid for barnets beste. Med tverrprofesjonelt samarbeid menes her at flere profesjoner samarbeider om en felles oppgave mot et felles mål, og tar i bruk kunnskapen og ferdighetene til hverandre (Kvaran, 2018, s. 234). Prosjektet vektlegger det tverrprofesjonelle samarbeidet som oppstår når barn er utsatt for vold i nær relasjon. Vold i nær relasjon er knyttet til barn som lever i en familiekontekst, der en av foreldrene utøver vold direkte mot barnet, eller at volden blir utøvd på en av foreldrene når barnet er til stede (Heltne & Steinsvåg, 2011, s. 18). I dag kan man vise til at vold i nær relasjon er utberedt, og en undersøkelse gjort av nasjonalt kunnskapssenter (NKVTS) viser til at en av tjue elever opplever å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk og psykisk vold. Samtidig avdekkes det at en av fem barn har opplevd og blitt lugget, klapset med flat hånd eller kløpet. Dette viser til at barn opplever vold i hjemmet, og når slike problemstillinger oppstår er et viktig argument at skole og barnevern må samarbeide nært for å kunne hjelpe barn som er voldsutsatt.
Hensikten med prosjektet er å bidra til en bedre forståelse av det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og undersøke nye forståelser av ulike barrierer som oppstår under et samarbeid. Kari Killén (2015) viser til at det har vokst frem en erkjennelse av nødvendigheten av å fokusere på barrierer som kan vanskeliggjøre et samarbeid (s. 79). På bakgrunn av utfordringer skolesektoren og barnevernstjenesten står ovenfor, er målet med dette prosjektet å få innblikk i hvordan man kan forstå og forbedre det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og bli bevisste på de ulike barrierene som kan oppstå.
Prosjektets problemstilling er: «Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid for å ivareta barnets beste?». For å belyse problemstillingen ble den undersøkt gjennom en empirinær tilnærming, gjennom en kvalitativ intervjustudie. Det er totalt seks deltakere i prosjektet, tre lærere og tre barnevernspedagoger som alle har erfaring med et tverrprofesjonelt samarbeid. Det ble benyttet et semistrukturert intervju for å kunne innhente ulike faser av deltakernes opplevelse av et tverrprofesjonelt samarbeid, for å gå i dybden av hva de har opplevd og erfart. Lærerne og barnevernspedagogenes erfaringer og perspektiv og deres opplevelse av sitt eget arbeid, har blitt belyst og drøftet i lys av en barrieremodell utviklet av Kjell Skogen (2004). Barrieremodellen viser til psykologiske, praktiske, makt- og verdibarrierer som jeg ser i lys av det tverrprofesjonelle samarbeidet, om hvordan det kan påvirke profesjonsutøverenes valg og utførelse (s. 75). Videre ser jeg profesjonsutøvelsen i lys av Paulo Freire og den frigjørende pedagogikken, om hvordan profesjonsutøverne kan frigjøre seg og gripe muligheten til å fremtre som et subjekt i samarbeidet.
De sentrale funnene i dette prosjektet viser til at prinsippet om barnets beste, oppleves som et svevende fenomen som gir profesjonsutøverne mulighet til selv å velge hva de legger i prinsippet, og legger sine personlige verdier til prinsippet. Dette fører til at profesjonsutøverne praktiserer ulik praksis i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Det fremkommer videre at prinsippet om barnets beste kan utløse ulike barrierer for samarbeidet. Barrierer knyttet til taushetsplikt, følelser, verdier, makt og praktiske barrierer er noe av bagatellene som fremkommer i dette prosjektet. | |
| dc.description.abstract | The theme of this project is how teachers and child welfare worker have experienced to facilitate good interprofessional cooperation for the child's best interests. Interprofessional cooperation means several professions working together using each other’s knowledges and skills to reach a joint goal (Kvaran, 2018, s. 234). The project emphasizes the interprofessional cooperation which occurs when a child is exposed to domestic violence. Domestic violence is attached to children living in a family context where one of the parents perpetrates violence against the child or against the other parent while the child is present. Domestic violence is quite common and a survey done by the National knowledge centre shows that pupils have been exposed to serious physical and psychological violence. It reveals that children have experienced being dragged, flat-handed or pinched. This shows that children experience domestic violence and when these issues occurs an important argument is that school and child welfare have to have a close collaboration to be able to help the child.
The purpose of this project is to contribute to a better understanding of the interprofessional cooperation between teachers and child welfare workers and to investigate new understandings of different barriers which occurs during a cooperation. Kari Killen (2015) shows that recognising the need to focus on the barriers that can make collaboration difficult (s. 79). Based on difficulties the school sector and the child welfare service are facing, the aim of this project is to get insight in how to understand and improve the interprofessional cooperation between teachers and child welfare worker, and to become aware of the different barriers that may arise.
The projects research question is: “How to facilitate good cooperation to safeguard the child's best interests?”. To enlighten the research question it was investigated through an empirical approach, using a qualitative interview study. Six informants participated in the project, three teachers and three child welfare workers, who all have experience with interprofessional cooperation. The project used semi structured interview to obtain different fazes in the informants experience of an interprofessional cooperation, and delve into what they have experienced. The teachers and the child welfare worker experiences and perspectives have been discussed through a barrier model developed by Kjell Skogen (2004). The barrier model shows psychological, practical and power- and value barriers in the interprofessional cooperation and how it can affect the professional practitioners choices and actions. I also include Paulo Freire an the liberating pedagogy about how the professional practitioners can liberate from and seize the opportunity to appear as a subject in the cooperation.
The founding’s in this project shows that the principal of the child's best interests seem as a rather vague phenomenon which give the professional practitioners the opportunity to choose their own meaning of it and put their own values in the principal. This leads to different praxis among the professional practitioners in the cooperation. The principal of the child's best interests can create different barriers in the cooperation. Barriers related to confidentiality, feelings, values, power and practical barriers are some of the issues that arise in this project. | |
