| dc.description.abstract | Å benytte seg av eksisterende bygg i form av ombygging og bygningsrenovering har den siste tiden fått økende oppmerksomhet. Det vil være et fremtidig behov for å redusere energiforbruket til eksisterende bygg, eksempelvis gjennom en renoveringsprosess. Med den økende oppmerksomheten knyttet til bygningsrenovering er det også et økende behov for å optimalisere produktiviteten ved gjennomføringen av slike byggeprosjekter. I forkant av denne oppgaven ble det utført en litteratur- og intervjuundersøkelse i forbindelse med et fordypningsprosjekt, der det ble forsøkt belyst hva utførende anser å være hovedutfordringen ved gjennomføring av renoveringsprosjekter. I fordypningsprosjektet kom det frem at problematikken i all hovedsak var knyttet til den iboende usikkerheten i forbindelse med byggets befatning, samt renoveringsprosjekters prosjektspesifikke forhold. Dette resulterte i at delprosesser som fremdriftsplanlegging, kostnads-, tids og omfangsestimering, samt kost- og tidskontroll, ble ansett som utfordrende.
I denne oppgaven er det forsøkt belyst hva som kan være en potensiell tilnærming for å håndtere problematikken knyttet til renoveringsprosjekter, der det i litteraturen blant annet er vist til planleggingssystemet Last Planner System (LPS). I forbindelse med dette temaet er følgende problemstilling formulert; Hvilke erfaringer har Veidekke med Last Planner System (LPS) ved fremdriftsplanlegging av renoveringsprosjekter, og hvilken effekt har LPS på forutsigbarheten og flyten under produksjon.
For å belyse problemstillingen nærmere er følgende forskningsspørsmål utarbeidet;
• Hva er LPS og hvordan er plansystemet benyttet i praksis sett fra utførende sitt perspektiv?
• Hva må legges til grunn for optimalisering av fremdriftsplanegging ved renoveringsprosjekter?
• Hvordan kan fremdriftsplanleggingen tilpasses renoveringsprosjekters komplekse og usikre forhold?
For å belyse problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene, er et kvalitativt undersøkelsesopplegg benyttet, der et litteratur- og observasjonsstudium, og en enkelt-case undersøkelse er utført. Casen som er undersøkt i denne oppgaven er et ferdigstilt renoveringsprosjekt i Trondheim, med navn MAX-bygget, der Veidekke hadde rollen som totalentreprenør. I forbindelse med MAX-bygget er fire intervjuer, samt en dokumentanalyse, gjennomført. Tre planleggingsmøter tilknyttet produksjon av et pågående nybygg, med navn Alo, der også Veidekke har rollen som totalentreprenør, ble observert. Selve Alo-prosjektet er ikke av interesse i forbindelse med oppgavens problemstilling, bare planleggingsmøtene i seg selv.
De funn som er gjort gjennom undersøkelsesopplegget viser at Veidekke benytter seg av en videreutviklet versjon av LPS, betegnet som Involverende Planlegging (IP). Basert på resultatene fremstår det som tydelig at det ved fremdriftsplanleggingen innen IP er lagt mer vekt på involverings- og samhandlingsprinsippet mellom prosjektets aktører, samt en kontinuerlig oppfølging av aktivitetenes sunnhetsgrad, til sammenligning med LPS. Hovedelementene og -prinsippene innen IP legger i teorien til grunn de prosjektspesifikke suksessfaktorene som er knyttet renoveringsprosjekter. De funn som er gjort i forbindelse med MAX-bygget viser derimot at evnen og ressursene en har til å etterfølge prinsippene og elementene innen LPS og eller IP, avhenger av de forutsetninger som legges til grunn innledningsvis i prosjektet. Basert på intervjuene og dokumentanalysen ble den overordnede tidsrammen for MAX-bygget for kort og urealistisk, prosjekterende var ikke kommer langt nok i sin prosess da produksjonen ble påbegynt, samt at usikkerhetsmomentene knyttet til byggets befatning ble ikke tatt tilstrekkelig i betraktning innledningsvis i planleggingen. Dette medførte at enkelte av prinsippene innen IP ikke ble fulgt ved prosjektgjennomføringen, og en rekke uforutsette usikkerhetsmomenter dukket opp under produksjon, som dermed måtte håndteres fortløpende da de oppsto. Til tross for dette var den kontinuerlige samhandlingen og kommunikasjonen mellom prosjektets aktører, som muliggjøres gjennom Veidekke sin videreutvikling av LPS, en avgjørende faktor for at MAX-bygget ble ferdigstilt til gitt tid.
Med utgangspunkt i de overnevnte funn som er gjort i forbindelse med MAX-bygget kan det dermed konkluderes med at planleggingssystemet LPS, ene og alene ikke kan øke forutsigbarheten og arbeidsflyten under produksjon ved gjennomføringen av renoveringsprosjekter, da virkningen av å benyttes av LPS også avhenger av at en tar de prosjektkarakteristiske trekkene i betraktning fra det tidspunktet prosjektet initieres | |
| dc.description.abstract | The use of existing buildings in the form of building conversion and refurbishment has recently received increasing attention, as there is a future need to reduce the energy consumption of existing buildings, for example through a renovation process. With the increasing attention associated with building renovation, there is also a growing need to optimize productivity in the implementation of such construction projects. Prior to this thesis, a literature and interview survey were conducted in connection with a specialization project, in which an attempt was made to shed light on what the actors considers to be the main challenge when carrying out renovation projects. In the specialization project, it emerged that the main problem was related to the inherent uncertainty in connection with the state of the building, as well as the project-specific conditions of renovation projects. This resulted in sub-processes such as progress planning, cost, time and scope estimation, as well as cost and time control, being considered challenging.
In this thesis, an attempt has been made to shed light on what can be a potential approach to dealing with the problems associated with renovation projects, where the literature refers, among other things, to the planning system Last Planner System (LPS). In connection with this theme, the following problem is formulated; What experience does Veidekke have with the Last Planner System (LPS) when planning progress of renovation projects, and what effect does LPS have on the predictability and flow during production. In this thesis, an attempt has been made to shed light on what can be a potential approach to dealing with the problems associated with renovation projects, where the literature refers, among other things, to the planning system Last Planner System (LPS). In connection with this theme, the following research questions are formulated; What experience does Veidekke have with the Last Planner System (LPS) when planning progress of renovation projects, and what effect does LPS have on the predictability and flow during production.
To shed more light on the problem, the following research questions have been posed;
• What is LPS and how is the planning system used in practice one from the contractors perspective?
• What must be used as a basis for optimizing progress planning for renovation projects?
• How can progress planning be adapted to the complex and uncertain conditions of renovation projects?
In order to shed light on the problem and the associated research questions, a qualitative research design has been used, in which a literature and observational study and a single-case study have been carried out. The case examined in this thesis is a completed renovation project in Trondheim, called the MAX-bygget, where Veidekke had the role of turnkey contractor. In connection with MAX-bygget, four interviews, as well as a document study, were conducted. The observation study dealt with the observation of three planning meetings associated with the production of an ongoing new building, named Alo, where Veidekke also has the role of turnkey contractor. The Alo project itself is not of interest in connection with the thesis' problem, only the planning meetings.
The findings made through the survey plan indicate that Veidekke uses a further developed version of LPS, referred to as Involving Planning. Based on the results, it is clear that in the progress planning within IP, more emphasis has been placed on the principle of involvement and interaction between the project's actors, as well as a continuous follow-up of the activities' degree of soundness, in comparison with LPS.
The main elements and principles within IP are in theory based on the project-specific success factors associated with renovation projects. The findings made in connection with MAX-bygget, on the other hand, indicate that one's ability to follow the principles and elements within LPS and or IP depends on the assumptions that are initially used in the project. Based on the interviews and document analysis, the overall time frame for the MAX building was too short and unrealistic. Designers were not going far enough in their process when production had begun, and the uncertainties associated with the state of the building were not taken into sufficient consideration initially in the planning; This meant that some of the principles within IP were not followed in the project implementation, and a number of unforeseen uncertainties arose during production which thus had to be dealt with continuously when they arose. Despite this, the continuous interaction and communication between the project's actors, which is made possible through Veidekke's further development of LPS, was a decisive factor in the MAX-bygget being completed on time.
Based on the above findings made in connection with the MAX-bygget, it can thus be concluded that the planning system LPS, alone cannot increase the predictability and workflow during production when carrying out renovation projects, as the effect of using LPS also depends on that one takes the project characteristics into account from the time the project is initiated. | |
