The role of paperwork in building up maritime competence in Brazil

Abstract

Bakgrunn: Denne avhandlingsstudien har tatt for seg mange studier der forskere har utforsket papirarbeidseffektene i sjøfolks forestilling om sjømannskap. Ikke desto mindre ble alle studiene som er vurdert i denne oppgaven utført i Nordsjøen. Derfor ble denne oppgaven unnfanget for å forstå forholdet mellom sjøfolk og papirarbeid på et annet operativt sted: Brasil. Formål: Denne studien tar sikte på å undersøke hvilken rolle papirarbeid har i å bygge opp maritim kompetanse i Brasil. Målet er å øke forståelsen og kunnskapen mellom sjøfolk, praksis og dokumentasjon i Brasil. Problemstilling: Hva er rollen til papirarbeid for å bygge opp maritime kompetanse i Brasil? Derfor vil denne undersøkelsen deles inn i følgende to spørsmål: Hvordan bygger sjøfolk opp maritim kompetanse under faglig utvikling? Og hva er effekten av papirarbeid inne i sjøfolks forestillinger om sjømannskap? Teori: Denne oppgaven vil bruke nyere studier som utforsket papirarbeidsimplikasjoner i praksisen i Nordsjøen. Bortsett fra disse studiene, fokuserer denne oppgaven på ulike teorier som praksisfellesskapsteorien, tilegnelsesferdighetsmodellen, Aristoteles' praktiske visdom, situasjonsbevissthetsmodellen og tilnærmingen til å tenke raskt og sakte. Metode: Kvalitativ forskning vil bli brukt ved å anvende fenomenologiske livsverdenintervjuer. Utvalget består av syv offiserer med flere års operativ offshoreerfaring i Brasil. Den analytiske metoden for å behandle dataene vil være tematisk analyse. Resultater: Funnene beskrev implikasjonene av å bygge opp maritim kompetanse, der sjøfolk anerkjente to hovedmetoder som ble brukt: å danne en praksisfelleskap for å lære ny kunnskap og bruke papirarbeid som et læringsstøttende verktøy. Likevel beskrev både positive og negative konsekvenser, hvor papirarbeid ble et sentralt tema som svar på denne oppgavestudien. Videre antydet funnene at offshorearbeidsmiljøet i Brasil er omgitt av funksjonelle forskrifter, byråkrati og overdreven regulatorkontroll. Konklusjon: Nybegynnere sjøfolk har vanskeligheter med å lære og praktisere maritime ferdigheter på grunn av overbelastning av papirarbeid og praksisbegrensninger hos kadetter. Dessuten påvirker disse fakta sjøfolks opprinnelige stillingsbeskrivelse der sjømannskapspraksis var deres primære mål for systemansvarlig på grunn av overregulering. I tillegg beskrev erfaringsoffiserer hvordan papirarbeid kunne redusere deres situasjonsbevisshet og produsere profesjonell dømmekraft på grunn av volumet i brasilianske offshore-operasjoner. Og til slutt, papirarbeidet som er utviklet i brasilianske offshoreoperasjoner forstyrrer sjøfolks sjømannskap og utviklingen av det.

Nøkkelord: Papirarbeid, sjømannskap, praksis, praktisk visdom, ISM-system, dokumentasjon, prosedyre, sjøfolk.

Background: This thesis study has considered many studies where researchers have explored the paperwork effects in seafarers' notion of seamanship. Nonetheless, all of the studies considered in this thesis were conducted in the North sea. Therefore, this thesis was conceived to understand the relationship between seafarers and paperwork in another operational location: Brazil. Purpose: This study aims to investigate the role of paperwork in building up maritime competence in Brazil. The objective is to increase understanding and knowledge between seafarers, the praxis, and documentation in Brazil. Research question: What is the role of paperwork in building up maritime competence in Brazil? Therefore, this inquiry will be split into the two following questions: How do seafarers build up maritime competence during their professional development? And What are the effects of paperwork inside seafarers' notions of seamanship? Theory: This thesis will use recent studies that explored paperwork implications in the praxis in the North sea. Apart from these studies, this thesis considers diverse views such as the community of practice theory, the acquisition skill model, Aristotle's practical wisdom, the situational awareness model, and the thinking fast and slow approach. Method: Qualitative research will be used by applying phenomenological life-world interviews. The sample selection consists of seven officers with several years of operational offshore experience in Brazil. The analytical method for processing the data will be thematical analysis. Findings: The findings described the implications of building up maritime competence, where seafarers recognized two main methods used: forming a community of practice to learn new knowledge and using paperwork as a learning supporting tool. Nonetheless, both described positive and negative consequences, where paperwork became a central topic in response to this thesis study. Furthermore, the findings suggested that the offshore working environment in Brazil is surrounded by functional regulations, bureaucracy, and excessive regulator control. Conclusions: Beginners seafarers have difficulties learning and practicing maritime skills due to an overload of paperwork and practice constraints in cadets. Moreover, these facts affect seafarers' original job description where seamanship practice was their primary goal to system managers due to over-regulation. Additionally, experience officers described how paperwork could reduce their situational awareness and produce professional judgment inhibition due to its volume in Brazilian offshore operations. And finally, the paperwork developed in Brazilian offshore operations interferes with seafarers' seamanship and its development.

Keywords: Paperwork, seamanship, praxis, practical wisdom, ISM system, documentation, proceduralization, seafarers.