Relasjoner i nettbasert kulturarv – Flerstemthet, kunnskap, samhandling og demokrati? En kvalitativ undersøkelse av lokal kulturarvpraksis
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2982633Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet til denne oppgaven er å undersøke hva som skjer innenfor den nettbaserte kulturarven,der både museum og frivillige deltar. Etter mer enn ett tiår med digitalisering ogtilgjengeliggjøring av museumssamlinger samtidig som facebook og sosiale medier har eksistert,er det stor tilgang på mange nettbaserte tjenester også innenfor kulturarv. Nye nettbasertemedieløsninger har kommet samtidig som deltakelse og demokratisering har blitt viktige ideer.Mange av løsningene sammen med internett bygger en global infrastruktur, men dette gir ogsåmuligheter for lokale aktiviteter. Med utgangspunkt i ett museum og lokalsamfunn i Telemarkønsket jeg å undersøke hvordan nettbasert kulturarv ble brukt for å gi oppmerksomhet tilmuseumssamlingen, fortid og lokalhistorie. En viktig beveggrunn var å undersøke om dennettbaserte deltakelsen bidrar til demokratisering av kulturarv.Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode og er bygd opp rundt observasjon og analyseav en empiri bestående av tre ting/systemer og ni intervjuer med informanter, hvorav to er fragruppesamtaler. Det er gitt særlig oppmerksomhet via informantene til tre ulike fortidsorienterteinteressegrupper på facebook. Den samla analysen som er utført er basert på stegvis-deduktivinduksjon(SDI) der målet var å få bedre innsikt i hva man gjorde og hvordan man organiserteaktivitetene med den nettbaserte kulturarven. Med utgangspunkt i relasjonell materialitet ogrelasjoner innenfor Aktør og Nettverksteori (ANT), ble ulike relasjoner til kulturarv ogforbindelser mellom mennesker, materialitet og det digitale kartlagt.Oppgaven viser at den lokale, nettbaserte kulturarven har tydelige praksiser, der bådesamhandling og brei deltakelse er spesielt viktig. Aktørene er koordinerte og samarbeider tettinnenfor det som kan gjenkjennes som en form for dugnad («historiedugnad»). De sentrale funnaer at kulturarven frambringes av fem ulike, flerstemte relasjoner, der hybridrelasjonen mellomlokalsamfunn, interessegruppe og brukernes tilknytning opptrer sammen med relasjoner som erprivat, organisatorisk, ting og tid. I tillegg – mobilisering av folk i forbindelser til kulturarvhandler om flere forhold - om opplevelse, læring og utvikling av kunnskap. Det skapesoppslutning og oppmerksomhet gjennom å bruke sted, tema, ting, folks egen kunnskap og det ålage attraktivt innhold. Samskaping av digitale objekter og å inkludere flest mulig i gruppene erogså viktig. Samhandlingen, flerstemtheten og forsøkene på å skape bred deltakelse peker iretning av aktivt medborgerskap i forhold til kulturarv og vurderes å være en formdemokratiserende praksis. Nettbasert kulturarv er som kulturarv generelt, en form for prosessmed noen faste markører: Det at museumskatalogen ikke er demokratisk utarbeidet som er i trådmed Hannah Turners funn (2020); og at mange ulike former for deltakelse, gir muligheter formange ulike opplevelser som er i tråd med Anne Ogundipes funn (2019). The purpose of the thesis is to investigate what is happening within the online cultural heritage,where both museums and volunteers participate. After more than a decade of digitizing andmaking available museum collections online while facebook and social media have beenpresent, many online services can be accessed also within cultural heritage. New online mediasolutions have emerged while participation and democratization have become important ideas.All the solutions together and the Internet is part of a global infrastructure, but this also provideopportunities for local activities. Based on one museum and local community in Telemark, Iwanted to investigate how digital cultural heritage was used to draw attention to museumcollections, the past and local history. An important reason for this was to investigate whetheronline participation contributes to the democratization of cultural heritage.The thesis is based on qualitative methodology while utilizing observation and analysisof an empirical data consisting of three things/systems and nine interviews with informants,two of which are from group conversations. Particular attention has been paid to theinformants of three different history or past-oriented interest groups on facebook. Thecombined analysis carried out is based on stepwise-deductive induction (SDI) where the goalwas to gain better insight into what one did and how to organize the activities within onlinecultural heritage. Based on relational materiality and relationships within Actor and NetworkTheory (ANT), different relationships with cultural heritage and connections between people,materiality and the digital were mapped.The thesis shows that the local, online cultural heritage has clear practices, where bothinteraction and broad participation are particularly important – the actors are coordinated andcooperate closely within what can be recognized as a form of voluntary work ("dugnad"). Thecentral findings are that cultural heritage is presented via five different, multi-voicedrelationships, where the hybrid relationship between communities, interest groups and users'affiliation is supplemented by relationships that are private, organizational, things and time. Inaddition – mobilization of people in connection with cultural heritage involves several discretefactors – including experience, learning and development of knowledge. Support and attentionare created by utilizing the community as place, themes, things, people's own knowledge andcreating attractive content. Co-creation of digital objects and including as many people aspossible in the groups is also important. The interaction, multi-voiced relationships andattempts to create broad participation, point towards active citizenship in relation to culturalheritage and a form of democratizing practice. The process this is part of is not unlike theexisting process-perspective on the past and history. Like other cultural heritage, online culturalheritage is a form of process that has some fixed markers – not least that the museumcatalogue is not a democratic record which is in line with Hannah Turner (2020). Also, onlinecultural heritage contributes to a variety of participation that allow for a wide variety ofexperiences, which is in line with Anne Ogundipe (2019).