• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Øvrige samlinger
  • Videreutdanning: Master- og bacheloroppgaver
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Øvrige samlinger
  • Videreutdanning: Master- og bacheloroppgaver
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Relasjoner i nettbasert kulturarv – Flerstemthet, kunnskap, samhandling og demokrati? En kvalitativ undersøkelse av lokal kulturarvpraksis

Djuve, Kjetil Høstrup
Master thesis
Thumbnail
Åpne
no.ntnu:inspera:87339565:4934816.pdf (7.553Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2982633
Utgivelsesdato
2021
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Videreutdanning: Master- og bacheloroppgaver [359]
Sammendrag
Formålet til denne oppgaven er å undersøke hva som skjer innenfor den nettbaserte kulturarven,

der både museum og frivillige deltar. Etter mer enn ett tiår med digitalisering og

tilgjengeliggjøring av museumssamlinger samtidig som facebook og sosiale medier har eksistert,

er det stor tilgang på mange nettbaserte tjenester også innenfor kulturarv. Nye nettbaserte

medieløsninger har kommet samtidig som deltakelse og demokratisering har blitt viktige ideer.

Mange av løsningene sammen med internett bygger en global infrastruktur, men dette gir også

muligheter for lokale aktiviteter. Med utgangspunkt i ett museum og lokalsamfunn i Telemark

ønsket jeg å undersøke hvordan nettbasert kulturarv ble brukt for å gi oppmerksomhet til

museumssamlingen, fortid og lokalhistorie. En viktig beveggrunn var å undersøke om den

nettbaserte deltakelsen bidrar til demokratisering av kulturarv.

Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode og er bygd opp rundt observasjon og analyse

av en empiri bestående av tre ting/systemer og ni intervjuer med informanter, hvorav to er fra

gruppesamtaler. Det er gitt særlig oppmerksomhet via informantene til tre ulike fortidsorienterte

interessegrupper på facebook. Den samla analysen som er utført er basert på stegvis-deduktivinduksjon

(SDI) der målet var å få bedre innsikt i hva man gjorde og hvordan man organiserte

aktivitetene med den nettbaserte kulturarven. Med utgangspunkt i relasjonell materialitet og

relasjoner innenfor Aktør og Nettverksteori (ANT), ble ulike relasjoner til kulturarv og

forbindelser mellom mennesker, materialitet og det digitale kartlagt.

Oppgaven viser at den lokale, nettbaserte kulturarven har tydelige praksiser, der både

samhandling og brei deltakelse er spesielt viktig. Aktørene er koordinerte og samarbeider tett

innenfor det som kan gjenkjennes som en form for dugnad («historiedugnad»). De sentrale funna

er at kulturarven frambringes av fem ulike, flerstemte relasjoner, der hybridrelasjonen mellom

lokalsamfunn, interessegruppe og brukernes tilknytning opptrer sammen med relasjoner som er

privat, organisatorisk, ting og tid. I tillegg – mobilisering av folk i forbindelser til kulturarv

handler om flere forhold - om opplevelse, læring og utvikling av kunnskap. Det skapes

oppslutning og oppmerksomhet gjennom å bruke sted, tema, ting, folks egen kunnskap og det å

lage attraktivt innhold. Samskaping av digitale objekter og å inkludere flest mulig i gruppene er

også viktig. Samhandlingen, flerstemtheten og forsøkene på å skape bred deltakelse peker i

retning av aktivt medborgerskap i forhold til kulturarv og vurderes å være en form

demokratiserende praksis. Nettbasert kulturarv er som kulturarv generelt, en form for prosess

med noen faste markører: Det at museumskatalogen ikke er demokratisk utarbeidet som er i tråd

med Hannah Turners funn (2020); og at mange ulike former for deltakelse, gir muligheter for

mange ulike opplevelser som er i tråd med Anne Ogundipes funn (2019).
 
The purpose of the thesis is to investigate what is happening within the online cultural heritage,

where both museums and volunteers participate. After more than a decade of digitizing and

making available museum collections online while facebook and social media have been

present, many online services can be accessed also within cultural heritage. New online media

solutions have emerged while participation and democratization have become important ideas.

All the solutions together and the Internet is part of a global infrastructure, but this also provide

opportunities for local activities. Based on one museum and local community in Telemark, I

wanted to investigate how digital cultural heritage was used to draw attention to museum

collections, the past and local history. An important reason for this was to investigate whether

online participation contributes to the democratization of cultural heritage.

The thesis is based on qualitative methodology while utilizing observation and analysis

of an empirical data consisting of three things/systems and nine interviews with informants,

two of which are from group conversations. Particular attention has been paid to the

informants of three different history or past-oriented interest groups on facebook. The

combined analysis carried out is based on stepwise-deductive induction (SDI) where the goal

was to gain better insight into what one did and how to organize the activities within online

cultural heritage. Based on relational materiality and relationships within Actor and Network

Theory (ANT), different relationships with cultural heritage and connections between people,

materiality and the digital were mapped.

The thesis shows that the local, online cultural heritage has clear practices, where both

interaction and broad participation are particularly important – the actors are coordinated and

cooperate closely within what can be recognized as a form of voluntary work ("dugnad"). The

central findings are that cultural heritage is presented via five different, multi-voiced

relationships, where the hybrid relationship between communities, interest groups and users'

affiliation is supplemented by relationships that are private, organizational, things and time. In

addition – mobilization of people in connection with cultural heritage involves several discrete

factors – including experience, learning and development of knowledge. Support and attention

are created by utilizing the community as place, themes, things, people's own knowledge and

creating attractive content. Co-creation of digital objects and including as many people as

possible in the groups is also important. The interaction, multi-voiced relationships and

attempts to create broad participation, point towards active citizenship in relation to cultural

heritage and a form of democratizing practice. The process this is part of is not unlike the

existing process-perspective on the past and history. Like other cultural heritage, online cultural

heritage is a form of process that has some fixed markers – not least that the museum

catalogue is not a democratic record which is in line with Hannah Turner (2020). Also, online

cultural heritage contributes to a variety of participation that allow for a wide variety of

experiences, which is in line with Anne Ogundipe (2019).
 
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit