| dc.description.abstract | Elever som viser atferdsproblemer, er et velkjent fenomen i norsk skole. Hvert år henvises barn på grunn av mistanke om ADHD og atferdsforstyrrelse. Av disse barna er gutter betydelig overrepresentert (Krogh et al., 2017). Atferden fører til at guttene blir dårligere likt av lærerne sine, får mindre faglig og sosial støtte og de har mer konfliktfylte forhold til læreren (Birch & Ladd, 1997). En årsak til dette synes å være at lærere ikke har nok kunnskap om hvordan de skal mestre møtet med slik atferd (Ogden, 2015).
Denne studien handler om den gode relasjonen til gutter som viser utagerende atferd på barneskolen. Studiens hensikt er å øke lærerens bevissthet og kunnskap om hvordan man kan skape gode relasjoner til gutter med utagerende atferd. Studien gir ingen oppskrift på hvordan denne relasjonen skapes, men den kan bidra til refleksjon over hvilke faktorer som er av betydning for relasjonens kvalitet, og hvordan læreren står i posisjon til å kunne påvirke disse. Dette innebærer både hva som bidrar til å etablere en god relasjon og hva som bidrar til å bevare relasjonen i utfordrende perioder. Tematikken i studien blir belyst gjennom følgende problemstilling:
«Hvilke erfaringer har fire lærere med hva som skaper den gode relasjonen til gutter som viser utagerende atferd på barneskolen?»
Forskningsprosjektet har en kvalitativ tilnærming, der dybdeintervju har blitt brukt som datainnsamlingsmetode. Studien har et fenomenologisk perspektiv, der målet har vært å forstå forskingsdeltakernes tanker, meninger og erfaringer knyttet til relasjonsbyggingen til gutter som viser utagerende atferd. Funn har framkommet etter å ha tolket og drøftet intervjuene i lys av aktuell teori. Den viktigste faktoren synes å være lærerens evne til å se og forstå eleven. Evnen til mentalisering fremstår dermed som sentral. I denne studien kommer det fram at lærerne ser elevens atferd som et uttrykk for noe annet. De retter blikket sitt innover mot eleven, og søker etter hans virkelighetsoppfatning og behov. Lærernes forståelse av elevens behov legger grunnlaget for hvordan de går fram i relasjonen. Studien viser at lærerne påtar seg det fulle ansvaret for relasjonens kvalitet gjennom en bevissthet på hvordan egen atferd påvirker eleven. Særskilt viktig er det å bruke god tid på relasjonsetableringen, gjennom å vise interesse for eleven og å glede seg sammen med han. Læreren må oppleves som ekte og vise at han liker eleven, både i medgang og i motgang. Dette er grunnleggende for tilliten. Dette innebærer at læreren evner å håndtere utageringen på en rolig og respektfull måte.
Betydningen av å være en støttespiller på elevens følelser er også framtredende. Lærerne prøver å forstå elevens følelser og møter han på disse gjennom samtaler og emosjonsregulering. Her oppleves det som viktig å være i forkant, og å gi eleven verktøy for hvordan han kan lære seg å håndtere følelsene selv. Opplevelsen av mestring er her sentral. Et godt samarbeid med hjemmet synes også å være av avgjørende betydning. Eleven må oppleve at skole og hjem samarbeider og opptrer tilnærmet likt. Et godt samarbeid vil også føre til informasjonsdeling, som gagner både lærer og elev. Det er også viktig at læreren opplever trygghet og støtte gjennom samarbeid fra kollegaer og ledelse. Denne støtten gir læreren mer trygghet og ro til å kunne møte eleven på de behovene han har.
Til sammen er målet at eleven skal føle seg sett, forstått og elsket av læreren – også med de utfordringen han har. | |
| dc.description.abstract | Pupils with behavioural problems are a well-known phenomenon in Norwegian schools. Each year, children are referred due to suspicion of ADHD or other behavioural disorders. Of these children, boys are significantly over-represented (Krogh et al., 2017). The behaviour leads to the boys being less liked by their teachers, receiving less academic and social support and having more conflicted relationships with the teacher (Birch & Ladd, 1997). One of the reasons seems to be that teachers do not have enough knowledge on how to master the encounter with such behaviour (Ogden, 2015).
This study focuses on the good relationship between the teacher and boys with externalizing behaviour problems at the elementary school. The purpose of this study is to increase teacher’s awareness and knowledge on how to create a good relationship to boys with externalizing behaviour problems. This study is not meant to be a recipe on how such relationships are made, but it can contribute to reflection and knowledge on which factors are of importance for the quality of the relationship, and how the teacher is in position to affect them. This entails both which factors contributes to establishing a good relationship, and what contributes to preserve the relationship in challenging periods. Thus, the study’s research question is:
“What experiences do four teachers have with what creates a good relationship with boys with externalizing behaviour problems in elementary school?”
This study has a qualitative approach, where in-depth interviews have been used to collect data. The study has a phenomenological perspective, where the goal has been to understand the participants' thoughts, opinions and experiences related to the relationship building of boys with externalizing behaviour problems. Findings have emerged after interpreting and discussing the interviews in the light of current theory. The most important factor seems to be the teacher’s ability to see and understand the pupil. The ability to mentalise appears to be central. In this study, the teachers see the pupil’s behaviour as an expression of something else. They try to see the pupil from within, searching for his perception of reality and his needs. The teacher’s understanding of the pupil’s needs lays the foundation on how they proceed in the relationship. This study shows that the teachers take full responsibility for the quality of the relationship through an awareness of how their own behaviour affects the pupil. It is especially important to spend time on establishing the relationship, by showing interest in the pupil and sharing good moments. The teacher must be perceived as genuine and show the pupil that he likes him, on both good and bad days. This is fundamental to trust. This includes the teacher’s ability to handle the boys’ behaviour in a calm and respectful way.
It is important to support the pupil on his emotions. The teachers try to understand the pupil’s feelings and help him through conversations and emotion regulation. It is important to act in advance, and to give the pupil tools on how he can learn to handle his emotions on his own. The experience of mastery of this becomes central. A good collaboration with the home seems to be of great importance. The pupil should experience that school and their home life work together, and thus act similarly. A good collaboration can lead to information sharing, which benefits both teacher and pupil. It is also important that the teacher experiences security and support through collaboration from colleagues and management. This helps the teacher to feel safer and calmer, which is needed to be able to meet the pupils’ needs. Overall, the goal is that the pupil feels seen, understood, and loved by the teacher - despite his challenges. | |
