Motivasjon og mestring i matematikk - En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd og lært hjelpeløshet i skolen.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/294182Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne studien er det fokus på betydningen av mestringsforventning for elevenes motivasjon
og studieatferd i matematikk. Hensikten med studien er å undersøke sammenhengene mellom
mestringsforventning og indre motivasjon, hjelpesøkende atferd, samt lært hjelpeløshet. Det
vil også bli sett nærmere på eventuelle kjønnsforskjeller og sammenhenger mellom
prestasjoner og elevenes motivasjon og studieatferd.
Studien tar utgangspunkt i et kvantitativt datamateriale som ble samlet inn i forbindelse med
et større forskningsprosjekt ved Pedagogisk Institutt ved NTNU. Utvalget består av 454
elever på ungdomstrinnet fra tre skoler i tre ulike fylker, Sør- og Nord Trøndelag og Møre og
Romsdal. Studien belyser følgende problemstilling: I hvilken grad predikerer
mestringsforventning i matematikk elevenes motivasjon, hjelpesøkende atferd og lært
hjelpeløshet i faget?
For å kunne besvare problemstillingen er det utarbeidet en stimodell med kausalretninger som
er valgt på bakgrunn av tidligere forskning og teori. Det er benyttet multiple
regresjonsanalyser som danner utgangspunktet for stianalysene. Resultatet fra stianalysene
viser seg i stor grad å stemme overens med de forventningene som var basert på tidligere
forskning og teori. Forskningsresultatene viser at elevenes mestringsforventninger predikerer
indre motivasjon for matematikk i stor grad, og at det er en av undersøkelsens sterkeste
sammenhenger. Mestringsforventninger predikeres sterkt av prestasjoner, mens indre
motivasjon kun har en svak direkte relasjon til prestasjoner. Den indirekte effekten av indre
motivasjon viser seg å være sterk, da den i stor grad medieres gjennom elevenes
mestringsforventninger. Videre viser resultatene at gutter har noe høyere
mestringsforventning enn jenter, noe som viser seg å være de eneste signifikante
kjønnsforskjellene i denne studien. Stianalysen viser ingen direkte sammenheng mellom
mestringsforventning og hjelpesøkende atferd, men effekten medieres i stor grad gjennom
indre motivasjon. Prestasjoner ser ut til å ha en direkte og negativ relasjon til lært
hjelpeløshet. Lært hjelpeløshet har en forklart varians på 52%, noe som indikerer at den
indirekte effekten i stimodellen er sterk.