Motivasjon og mestring i matematikk - En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd og lært hjelpeløshet i skolen.

Abstract

I denne studien er det fokus på betydningen av mestringsforventning for elevenes motivasjon og studieatferd i matematikk. Hensikten med studien er å undersøke sammenhengene mellom mestringsforventning og indre motivasjon, hjelpesøkende atferd, samt lært hjelpeløshet. Det vil også bli sett nærmere på eventuelle kjønnsforskjeller og sammenhenger mellom prestasjoner og elevenes motivasjon og studieatferd. Studien tar utgangspunkt i et kvantitativt datamateriale som ble samlet inn i forbindelse med et større forskningsprosjekt ved Pedagogisk Institutt ved NTNU. Utvalget består av 454 elever på ungdomstrinnet fra tre skoler i tre ulike fylker, Sør- og Nord Trøndelag og Møre og Romsdal. Studien belyser følgende problemstilling: I hvilken grad predikerer mestringsforventning i matematikk elevenes motivasjon, hjelpesøkende atferd og lært hjelpeløshet i faget? For å kunne besvare problemstillingen er det utarbeidet en stimodell med kausalretninger som er valgt på bakgrunn av tidligere forskning og teori. Det er benyttet multiple regresjonsanalyser som danner utgangspunktet for stianalysene. Resultatet fra stianalysene viser seg i stor grad å stemme overens med de forventningene som var basert på tidligere forskning og teori. Forskningsresultatene viser at elevenes mestringsforventninger predikerer indre motivasjon for matematikk i stor grad, og at det er en av undersøkelsens sterkeste sammenhenger. Mestringsforventninger predikeres sterkt av prestasjoner, mens indre motivasjon kun har en svak direkte relasjon til prestasjoner. Den indirekte effekten av indre motivasjon viser seg å være sterk, da den i stor grad medieres gjennom elevenes mestringsforventninger. Videre viser resultatene at gutter har noe høyere mestringsforventning enn jenter, noe som viser seg å være de eneste signifikante kjønnsforskjellene i denne studien. Stianalysen viser ingen direkte sammenheng mellom mestringsforventning og hjelpesøkende atferd, men effekten medieres i stor grad gjennom indre motivasjon. Prestasjoner ser ut til å ha en direkte og negativ relasjon til lært hjelpeløshet. Lært hjelpeløshet har en forklart varians på 52%, noe som indikerer at den indirekte effekten i stimodellen er sterk.