Associations of depression and anxiety symptoms with cardiac function and cardiovascular disease in the general population A linkage between the HUNT population study, hospital data and cause-of death register

Abstract

Anslagvis rammes hvert år 10–30% av Norges og den vestlige verdens befolkning av en psykisk lidelse. I løpet av livet får mellom 30 og 50% en slik lidelse. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon, og disse tilstandene bidrar også til økt sykelighet og dødelighet ved flere somatiske sykdommer, inkludert hjerte-karsykdom (CVD). Hver tredje nordmann rammes av CVD i løpet av livet, og er i dag sammen med kreft vanligste årsak til død i Norge. Forskning antyder at angst- og depresjonssymptomer også bidrar til selve utviklingen av CVD, blant annet gjennom ugunstig livsstil (som røyking, alkohol, inaktivitet, og inntak av fet mat) som igjen øker blodtrykk, BMI og kolestrolnivå. De tre siste faktorene er noen av de viktigste faktorene bak inflammasjon og arteriosklerotiske prosesser som bidrar til CVD. Tidligere forskning har ikke tatt tilstrekkelig høyde for disse mellomliggende faktorene, slik at de underliggende mekanismene mellom psykisk helse og CVD fortsatt er noe uavklart. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en stor befolkningsundersøkelse som har registrert mange av disse forklaringsvariablene som mangler i tidligere studier. Alle nordtrøndere over 20 år har blitt invitert til disse undersøkelsene (HUNT1, 1984–86; HUNT2, 1995–97; HUNT3, 2007–09), hvor det er gjort klinisk undersøkelser, blodprøvetaking og utfylling av spørreskjema. I spørreskjemaene ble det spurt om siste ukes symptomer på angst (HADS-A) og depresjon (HADS-D). Sykehusene i Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) i Levanger og Namsos har siden 1995 registrert opplysninger om diagnostikk, prøveresultater og behandling av alle pasienter med hjerteinfarkt (AMI) og hjertesvikt (HF). Det kardiologiske miljøet har kvalitetssikret denne informasjonen og validert diagnosene, og dermed sikret høy spesifisitet for diagnosene, før kobling med HUNT data. Artikkel I og II undersøkte den prospektive sammenhengen mellom selvrapporterte symptomer på depresjon, angst og blandet angst og depresjon (MSAD) hos personer uten hjertesykdom i HUNT2, og utvikling av førstegangs hjerteinfarkt (AMI, artikkel I) og hjertesvikt (HF, artikkel II) fram til 31.12.2008. Endepunktene ble registrert både i sykehusjournaler og i Dødsårsaksregisteret. Artikkel I viste 20–30% økt risiko for fremtidig førstegangs AMI forbundet med symptomer på angst, depresjon og MSAD i HUNT2. Artikkel II viste at symptomer på depresjon, men ikke angst eller MSAD, ga ca. 40% økt risiko for å få diagnosen HF i løpet av oppfølgingsperioden. I manuskript III studerte vi sammenhengen mellom angst- eller depresjonssymptomer og venstre hjertekammerfunksjon. Ett tilfeldig utvalg av friske HUNT3 deltagere uten hypertensjon, diabetes eller kjent klaffesykdom gjennomgikk ekkokardiografiundersøkelse. Vi fant ingen sammenheng mellom angst og depresjonssymptomer rapportert i HUNT3 og hjertefunksjon målt på samme tidspunkt. Men summen av depresjonssymptomer fra HUNT2 og HUNT3 var assosiert med svekkelse av den diastoliske hjertefunksjonen i HUNT3, ca. 1 % svekkelse for hvert poeng/enhets økning på HADS-D skalaen, både for kvinner og menn Vi fant ingen slike sammenhenger for angstsymptomer. Screening for angst- og depresjonssymptomer er en godt tolerert og ressursbesparende metode som kan brukes i de fleste kontekster. Våre resultater bekrefter at det er særlig viktig å vurdere depresjonssymptomene (alvorlighet og varighet) når det gjelder forebygging av CVD.