Læringsaktiviteter for dannelse i utdanning for bærekraftig utvikling

Abstract

Utdanning for bærekraftig utvikling vil være et viktig verktøy for å utvikle framtidige gererasjoners evne til å handle bærekraftig, og kan potensielt være en plattform for å fremme elevers dannelse. Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke typer læringsaktiviteter en gruppe på fire naturfaglærere opplever at fremmer dannelse i utdanning for bærekraftig utvikling. Et annet sentralt punkt som undersøkes er eventuelle sammenhenger mellom utdanning for bærekraftig utvikling og dannelse. Med utgangspunkt i resultatene av dette kan lærere ha tilgang til en konkret inngang til dannelse, i form av det tidsrelevante emnet bærekraftig utvikling.

Empirien denne studien baserer seg på er hentet gjennom semistrukturerte intervju med fire naturfaglærere, med fokus på deres erfaringer rundt læringsaktiviteter de velger å benytte i utdanning for bærekraftig utvikling. Gjennom et kompetansemål som fungerte som en indikator for dannelse, ble det også hentet refleksjoner rundt dannelse og dannelsens eventuelle sammenheng med utdanning for bærekraftig utvikling.

Konklusjonen av arbeidet er at de læringsaktivitetene lærerne opplever at fremmer dannelse i utdanning for bærekraftig utvikling faller under tre kategorier. Disse kategoriene er gruppeaktiviteter, uteskole og praktiske aktiviteter. I gruppeaktiviteter argumenteres det for at det er samarbeidsaspektet i aktiviteten som fører til dannelse. Det som argumenters for at fører til dannelse i uteskoleaktiviteter er utvikling av en affektiv tilknytning til naturen. Mens for praktiske aktiviteter og spesielt rollespill ligger argumentet i at man utvikler elevers evne til å gjøre bevisste valg. Studiens funn peker også til sammenfallende mål og verdier, mellom dannelse og den pluralistiske framgangsmåten som dagens måte å undervise om bærekraft baserer seg på.

Education for sustainable development will be an essential tool towards the goal of educating future generations with the ability to act sustainable and can potentially be a platform for developing students’ bildung. The goal of this study has been to examine which kinds of learning activities four science teachers believe could promote bildung within education for sustainable development. Another central issue that has been examined is possible connections between education for sustainable development and bildung. Based of the results shown here, teachers may have a specific entry towards bildung, in the form of the relevant subject of sustainable development.

The study is based on empirical data from semi-structured interviews of four science teachers. The focus of these interviews was on their experiences with learning activities which they have been using in education for sustainable development. With the help of a competence aim used as an indicator for bildung, their thoughts of bildung and the possible connection between bildung and education for sustainable development was also brought to light.

The study concludes that the learning activities the teachers experienced that that might promote bildung within education for sustainable development falls within three categories. The categories in question is group activities, usage of the local area and practical activities. What promotes bildung within group activities, is argued to be the focus on learning to cooperate. For usage of the local area the argument is that the development of affective connections towards nature promotes bildung. While in the case of practical activities and particularly roleplay activities the argument is that it develops students’ ability to make conscious choices. The finds also suggest that there exists mutual values and goals to be found across bildung and the pluralistic approach of education for sustainable development